Nå drar det mot..

... Hest igjen!
Onsdag neste uke flytter han til meg, Kex Magi, en 4 år gammel fjordingsvallak. Det skal bli ordentlig koselig igjen med en ny hest å pusle med, jeg har savnet å være i stallen. Jeg kommer selvklart til å ha en egen blogg for han, slik jeg hadde for Gejsa, det er kjekt med en ridedagbok.

Jeg mimrer av og til om mine tidligere for-hester som jeg har ridd gjennom tidene, alle har gitt meg verdifull lærdom. Blåmann, den første jeg red, som lærte meg å forstå en frustrert hest. Stjerna som var stressa og rotløs, som jeg lærte hvordan jeg skulle gi ramme og rot til, Prinsen som overhode ikke hadde noen problemer men bare behøvde å ris et par dager i uka som lærte meg hvordan en hest skal ha det og lærte meg å kjøre, Dub Mari som lærte meg at man må være fast og bestemt for trygghet og sikkerhet...

Jeg savner dem alle, hver var unike på sin måte og ga meg noe verdifullt. Men mest tror jeg at jeg savner Blåmann. Denne litt misforståtte fullblodsarabern som jeg vet jeg ga glede og lykke i livet, den sure skimmelen ingen riktig likte før jeg hadde ridd han en stund, denne sure 'gamle' 8åringen som ble litt som en unghest med meg, som vrinsket når han så meg og galopperte mot meg fra andre siden av beitet, og som lærte meg verdien av natural horsemanship, som var trygg, glad og snill med meg... Hadde jeg kunnet kjøpe han så hadde jeg gjerne gjort det, men hans eier elsket han like høyt som jeg og skulle bli gammel med han. Hun skulle ikke solgt. Han er uansett en av de lykkelige hester som ikke blir mishandlet og slått, sultet og neglisjert i alle fall, jeg trøster meg med det.