30 November 2010

RIP lille Tiffy


Hvil i fred du vakre lille jente.
Livet er urettferdig, en bilulykke berøvet en venn av meg hennes hjerte og livskamerat, alle mine tårer gråter jeg for henne...

♥♪♫•*¨*•.¸¸❤¸¸.•*¨*•♫♪♥♪♫•*¨*•.¸¸❤¸¸.•*¨*•♫♪


//Rita

29 November 2010

I dag var det kaldt å gå ut med hunden!

Brr!

-15,3 grader utenfor kjøkkenvinduet, og det var lett kjølig å stikke ut med hunden i bare morgenkåpe fra den gode varme sengen sin!

På tide å kle på seg før man går ut om morran nå.

Men så lenge det er vinter og snøen holder seg sal jeg ikke klage! Jeg foretrekker stabil kulde nå fremfor at det smelter og så fryser så alt blir bare is.

Ha en flott uke!


♥♪♫•*¨*•.¸¸❤¸¸.•*¨*•♫♪♥♪♫•*¨*•.¸¸❤¸¸.•*¨*•♫♪

Tjingeling!

//Rita

28 November 2010

Helgens aktiviteter

Det har vært full aktivitet her hjemme denne helgen. Massevis av gode saker er laget og bakt, og mange mange julegaver er ordnet nå. Det er vel bare krumkaker og ingefærnøtter igjen å bake!

Jeg har tilbrakt kvelden med å slappe av og hekle litt, samt pakke inn en del julegaver jeg har ordnet i løpet av helgen.

Dem får dere ikke se noe bilde av er jeg redd, noen av dere leser tross alt bloggen her, men jeg byr på bilde av noen telys jeg har kjøpt. Jeg elsker dekorative lys, og kjøper alltid massevis når jeg kommer over noen som jeg liker! En vane jeg har arvet etter min mor tror jeg, for hun også tar vare på særlig pene lys og brenner dem ikke. Jeg har en hel del parafin og stearinlys som er pene å se på til julen!


Tjingeling!

//Rita

27 November 2010

Nisseverksted

Etter det kraftige snøværet og de ikke så trivelige kjøreforholdene kom jeg og Liv Heidi frem til Hudiksvall. Det virket som vi var nesten alene om å være ute så tidlig for å handle, ingen problem med parkering eller kø før vi kom til matbutikken i Delsbo!
Den ene julegaven jeg skulle kjøpe fikk jeg ikke handla i dag, ingen hadde den, men jeg vet hvor jeg finner den på nett så det løser seg.

Nå er det nisseverksted for fullt her! Og jeg er ikke alene dette året. Liv Heidi er med meg i dag, og kommer tilbake i morgen for å hjelpe til videre.

Her lager vi peppermyntenammenam, og også sitron, rom og vanilje smak. En hel del mer står på tapeten, vi har blandt annet laget nesten 8 liter gløgg i dag, og alt godteri og gløgg er behørig smakt og godkjent av både Liv Heidi og Fredrik.

Nå byr jeg ikke på fler bilder for ikke å spolere overraskelsesmomentet i hva som er nytt!



Tjingeling!

//Rita

24 November 2010

Ingen anfall!

I dag er jeg en glad hundeeier. Det ser svært bra ut for Jewell og hennes epilepsi!

Forrige gang hun hadde løpetid begynte anfallene å komme allerede et par uker før løpetiden begynte og økte i hyppighet ettersom løpetiden kom nærmere og nærmere. Og så fikk hun sporadiske anfall med ujevnt mellomrom under hele løpetiden og noen uker etter også.

Nå for 3 uker siden var jeg helt sikker på at hun hadde begynt løpetiden, men hun narret oss der, falsk alarm. På fredag derimot var det absolutt og utvetydig i full gang med løpetid i huset.

Men har vi sett noen anfall? Overhode ikke! Ikke et eneste anfall har jeg notert meg siden hun begynte med løpetiden! Det kan altså se ut som om dietten med spesialfoder fungerer aldeles utmerket, og at hennes anfall definitivt har en sammenheng med leververdiene. Som veterinæren sa, det er antagelig ikke på grunn av bare leververdiene, det er noken annen bakenforliggende greie, men hovedresultatet er uansett at anfallene opphører og at hun er en sunn og frisk hund.

Vi fortsetter altså meddietten rett og slett!

Tjingeling!

//Rita

22 November 2010

Full planlegging!

I år slipper jeg lage julegodter alene sammen med Grinchen :) En fra jobben skal komme bortom og holde på sammen med meg. De er innvitert til å sove over siden vi skal holde på både lørdag og søndag, så får vi se om det blir sånn.

Jeg har planlagt og pønsket og fundert og tenkt. En venn av meg foreslo isbits-brett til store biter fudge og annet og det var pokker meg ingen dum ide. Så jeg skal titte på dollarstore etter det tror jeg.

Og forøvrig virker det som jeg er på et bra spor mht hvilken type godteri jeg skal lage, for reaksjonene på googletalk lød som følgende:

livheidig: Om du snakker mer om nammis nå så blir jeg å gå løs på oboypulveret i skapet snart :P
Og da er det nok rimelig vellykket! ;)

Tjingeling!

//Rita

Huff som tiden flyr!

Det er alt for lenge mellom hver gang jeg blogger her for tiden, tiden flakser i vei som en stressa småspurv så jeg knapt rekker noe som helst føles det som i blandt.

Siden jeg kjøpte 10 brød på grensa har vi spist bare det lowcarb-brødet jeg kjøpte der. Det lyse brødet var vel ikke all verden om du spør meg, helt greit liksom, men det metta relativt dårlig.
Det vanlige low-carb brødet fra carbzone var mye bedre og metta langt mer dessuten, så vi kjøper nok av det til vanlig tror jeg.

Nå gjenstår spørsmålet om jeg kan få tak i det her oppe. Jeg skal sjekke litt i matbutikker i hudiksvall siden carbzone har mange ica/maxi og coop butikker som återförsälgare.

Nå for noen uker siden ladet vi frysern med 30 kilo økologisk kravmerket grisekjøtt. Det har gjort underverker for kostholdet! Og til helgen henter vi et helt lam, ukjent antal kilo med kjøtt der. Tror jeg må ta med meg et lår til mamma, for jeg vet faktisk ikke om vi får plass til all maten i vår egen fryser! Men vi får vel se. Får vel lage et lammelår til helgen når vi får besøk.

I mellomtiden har vi spist og spist i frysern nå for å få litt plass til det lammet, og i helgen sto Hjortestek på menyen!
Jeg stekte den i gryte med løk og rødvin noe som gav et utmerket resultat og en kraft jeg kunne bruke til en saus i etterkant. Dampet brüsselkål og middagen var komplett.

I dag strimlet jeg halvparten av det kjøttet som var igjen, og stekte det med masse smør. Deretter hadde jeg litt vann og buljong på, samt jeg krydret det til med tomatsaus med chilismak og Ajvaro med spansk pepper. Nammelige saker.
Jeg kappet opp resten av brüsselkålen og tillot meg litt vannkastanjer og dermed hadde jeg en utrolig herlig middag for to.

Lussekatter på mandags morgen

En liten kjapp oppdatering på en tidlig mandags morgen her før jobb. Hva er vel bedre enn å våkne til et par lussekatter?



Disse er enkle å gjøre. Trill en kule, skjær et lite hakk på midten på kanten, og trykk dem lett flat på stekeplata.
Rosiner til nese og øyne, og værhår av sjokolade om man vil ha det.

God mandag!
Tjingeling!

//Rita

21 November 2010

Årets første gløgg


Sånn her på tampen av lønningsperioden er det alltid trangt i lommeboka. Men vi hadde det meste vi behøvde hjemme for å bake lussekatter og lage gløgg i dag, så man behøvde ikke skramle sammen så mange kroner for å kjøpe det som behøvdes for å lage det.
Bilder av lussekattene kommer etter hvert!

Så, i dag har jeg ikke gjort så aldeles for mye. Jeg har ryddet litt, strøket litt skjorter, laget første dosen gløgg og har lussekatter på heving.
Siden skal det lages middag, og vi skal kose oss med gløgg og lussekatter i kveld hadde jeg tenkt.

Neste helg blir en svært aktiv helg, Liv Heidi kommer hit for å lage julegodter med meg, men før det har vi en date i Hudiksvall for å kjøpe en del av det som behøves.
Note to self; jeg må lage handleliste og inneholdsfortegnelse! Jeg har nok å gjøre de kommende uker om jeg skal bli ferdig med alle julegaver for å si det sånn!

Tjingeling!

//Rita

20 November 2010

Nei det fikk det ikke.....

Jeg klarte ikke vente :)


Tjingeling!

//Rita

Adventpynt!

Jeg er en uke for tidlig ute, men det bryr jeg meg fint lite om.

Jeg har nå vasket vinduer i neder-etasjen og hengt opp julegardinene, adventslysene er også oppe. Treet får dog vente til i morgen gitt.

I gangen er jo gardinen venstre-lang, så jeg byttet plass på blomstene så den fineste novemberkaktusen virkelig synes ordentlig.  Den matcher gardinene. Virkelig smart tenkt av den, er dere ikke enig?

På kjøkkenet har jeg også omorganisert bittelitt på blomstene mine, både i vinduet og i bokhylla i hjørnet. Gullranken min begynner å bli så fryktelig lang at den er nære på å bli katteleke, så nå skjøv jeg den slik til at bladene kan ligge bortover hylla der oppe.

Min Kristi bloddråpe nekter å overleve inne :( Den behøver mye vann, så jeg hang den opp over vasken så jeg kunne sette en fingertupp til jorda og kjenne om den er fuktig eller tørr, så jeg kan vanne den i tide, men like forbasket tørker den altså ut. Det var ikke ett eneste levende blad igjen Javel, jeg forsøkte i alle fall.. Jeg trodde en stund det skulle gå, for den satte fire fem blomsterknopper, men så tørket de inn og falt av.

Jeg må nok en gang vise frem min vakre adventstake. Jeg kjøpte denne mens jeg jobbet i lampebutikk i Norge, og den kostet nesten 800 kroner da. Det er relativt mye i forhold til en tradisjonell lysestake som oftest koster fra 59 kroner og oppover! Men jeg brydde meg ikke om det, jeg bare måtte ha den. Jeg synes den var aldeles fantastisk med buen og de opplyste messinghusene under. Og den følger meg trofast enda. 11 år etter, og det eneste som har gått i stykker er en og annen lyspære og transformatoren, som jeg fikk bestille via granngården.

Jeg har også hengt opp en slynge med 20 lys jeg har hatt liggende like lenge men aldri brukt. Reservepærene har forsvunnet en gang i tiden og når jeg prøvde få tak i dem i fjor var det ingen som hadde dem. Men jeg vet at Konstsmide har dem enda, for jeg fant dem tidligere denne uken på hjemmesiden! Nå har jeg vært på granngården for å høre om de kan ta hjem noen pærer til meg. Om så en kartong med hva det nå kan være, 12 pakker? I verste fall får jeg vel gjøre det, så har jeg lyspærer noen år.

Grunnen til at jeg ikke så gjerne gir opp akkurat den slyngen er at til sin lave pris på 30 kroner er den svært pen, pærene er kuleformet og frostet, og det virker som slyngen fordundre meg er seriekoblet for det er 3 pærer som har gått og bare de er slukket!

Kryss fingre for meg nå så jeg får tak i reservepærer!

Tjingeling!

//Rita

19 November 2010

Nytt design

Som dere kanskje ser har bloggen fått et nytt utseende.
Jeg fant en fin snø-bakgrunn som jeg likte, så nå har jeg vintertema en liten stund. Litt sånn før jul vil jeg nok bytte til julebakgrunn men den tid den glede.

I dag har jeg vel i grunnen ikke gjort sånn farlig mye. Jeg har hengt opp ene julelys-slynga i lille kjøkkenvinduet som i fjor, og prøver å få tak i reservepærer for å bytte de som har gått, og adventstaken har kommet opp i det andre kjøkkenvinduet.

Deretter skal den siste saken opp i stua, og stjerna i gangvinduet.
Jeg har blitt helt forelsket i denne adventstjerna fra Shopping Gatan, og har veldig lyst til å bestille den. Likevel tror jeg at jeg skal vente til regningene er betalt i alle fall. Skulle gjerne hatt to, men jeg tror jeg kommer en bit på vei med "bare" en også.

I morgen er planen å få hengt opp julegardinene på kjøkkenet og i gangen. Da må jeg desverre vaske de gamle, men da er de rene til våren i alle fall. Skjønt, de kommer nok opp litt før kanskje?

Jeg skulle gjerne ha fått tak i det mørkeblå stoffet jeg har julegardiner i, for de er mine absolutte favorittgardiner, men man kan jo ikke få alt i livet. Jaja.

Nei, på tide med litt virkelighet igjen.

Tjingeling!

//Rita

17 November 2010

Frembringer tårer hver gang

Man kan si og synes ganske mye om Carola, og jeg er ikke noe kjempestort fan. Hun synger bra, men jeg kan klare meg uten det svært kristne innehold i hennes tekster da jeg selv ikke er kristen, så jeg er ikke den som sliter ut hennes musikk på spotify.
Men en av hennes låter får meg på gråten hver gang.

Vem har tänt den stjärnan som speglas i ditt öga?
Vem tog mörket bort i herdars blick din första natt?
Vem har flätat kronan, av strå omkring din panna
Vem har fört tre vise till vårt stall min kära skatt?

Är du en av tusen små?
Är du han dom väntar på?
Du mitt lilla barn,
en ängel givit namn.

Är du jordens dolda skatt?
Jag fått skydda denna natt.
Är det själva himlen
som jag gungar i min famn.

Vem har väckt den rädslan, som lät ditt hjärta gråta?
Varför tar din hand så hårt ett grepp om mammas hår?
Runt oss dansar skuggor, nu är ängeln borta
han sa så mycket vackert, mycket mer än jag förstår.

Är du en av tusen små?
Är du han dom väntar på?
Du mitt lilla barn,
en ängel givit namn.

Är du jordens dolda skatt?
Jag fått skydda denna natt.
Är det själva himlen
som jag gungar i min famn.

Musik
(gungar i min famn)

Giv att dina dagar får bli till andras glädje
giv att alla möter dig med kärlek mild och god
Aldrig ska jag glömma, de ord som jag fick höra
vad som än oss händer vill de ge oss kraft och mod

Är du en av tusen små?
Är du han dom väntar på?
Du mitt lilla barn,
en ängel givit namn.

Är du jordens dolda skatt?
Jag fått skydda denna natt.
Är det själva himlen
som jag gungar i min famn.

Vem har tänt den stjärnan som speglas i ditt öga
Himmeldiamanten, över staden betlehem 
Her på denne spotifylinken synges den av vår norske Sidsel. Like vakker på norsk.

Tjingeling!

//Rita

15 November 2010

Stort og smått - Hverdagsbabbel



Novemberkaktusen min er så nydelig nå med blomstene som holder på slå ut så jeg bare måtte by på et bilde av den!

I dag har jeg hatt en fridag fra jobben. Jeg skulle opp til verkstedet der jeg kjøpte bilen for å få ordna med bremsene, jeg var uten bremseklosser. Mens den var der inne spurte jeg om han kunne bytte pærene som har gått i venstre fram og skiltbelysninga bak så nå er det også fiksa.

Mens jeg ventet på at bilen skulle bli ferdig, satt jeg og drakk kaffe og pratet med Towa Wrangfalk som kom innom en tur og hentet julegavene sine. Hun fikk et par biletter jeg hadde vunnet til Globen, Horse Show går der i slutten på november, og en halerosett til Fyndig i rødt og blått.

Blått er Towa og Fyndig sin farge og det røde er signal om "kan sparke/er hingst". Jeg laget en riktig stor rosett så den er ordentlig synlig, det røde båndet er 4-5 cm bredt tror jeg! 3 fingerbredder av mine fingre og bittelitt til. Det burde i alle fall holde for å synes lang vei. Jeg fikset opp med litt bling, en stein per år som Fyndig er. Hun ble kjempeglad!
Fuglene koser seg også. Jeg passer på å holde fuglehusene med frø nå som snøen har lagt seg (og blitt til is flere steder dessuten), så jeg passer på at det alltid er noe på stanga. Frøhusene kanskje går tomme, men jeg passer på så det er meiseballer i alle fall.

Jeg har en tønne stående, tror dog jeg skal kjøpe en til. Jeg skal fylle opp dem med ulike former for fuglefrø. Jeg skal kjøpe solsikkefrø, virker som fuglene her omkring foretrekker alt annet enn akkurat det for den minsker sakte, men det kan jo være fordi de ikke helt har funnet ut at jeg har så "mye" solsikkefrø tilgjengelig kanskje? Men jeg har nå fuglehuset med den. Og den lille frøautomaten med villfuglblanding. Skal se om jeg får kjøpt stor sekk av det og solsikkefrø når lønna kommer.

Vi har også søkt oss feriedager i jula, så får vi se om vi får dem. Jeg krysser fingrene for det!

Tjingeling!

//Rita

14 November 2010

Lyv aldri for din mor!

Jeg byr på denne lille lattervekkende vitsen jeg leste på et forum :) Dere får overleve at den er svensk!


Tom hade bjudit hem sin mor på middag. Under middagen kunde inte hans mor undgå att lägga märke till att Toms rumskompis Per var väldigt stor och ståtlig. Hon hade länge misstänkt att de två var något mer än bara rumskompisar så hon frågade sin son om det, men Tom förnekade det hela och försäkrade sin mor om att de bara var rumskompisar.

En vecka senare sa Per till Tom:
- Har du sett den vackra soppsleven i silver? Den har varit borta ända sen din mor var här på middag. Du tror väl inte att hon tagit den?

Tom trodde inte det men han skickade henne ett mail för säkerhets
skull:

"Kära mor. Jag säger inte att du "tog" eller "inte tog" soppsleven
men det är ett faktum att den har varit borta ända sedan du var
här på middag.
Hälsningar Tom.
"

Några dagar senare fick han svar från sin mor:

"Kära Tom, jag säger inte att du "ligger" eller "inte ligger" med
Per, men faktum är att om han hade sovit i sin egen säng hade han
hittat soppsleven för länge sedan.
Hälsningar Mor.
"

Tjingeling!

//Rita

09 November 2010

Minner fra julen igjen

Jeg husker julestrømpen min.

Jeg har den faktisk enda, minn meg på at jeg tar et bilde av den på lille julaften.
Jeg kommer nok aldri til å kvitte meg med den. Min mamma har laget den til meg, i grå lin og farget filt. Den er nydelig!
Det finnes sikkert penere strømper å få kjøpt, med perler og glitter og alskens dekor, men for meg er dette den peneste og nydeligste julestrømpe som finnes.
Grunnen til det er at den var min fra jeg var liten, og fulgte meg trofast opp gjennom tidene.

Når tiden kommer for det skal jeg lage en julestrømpe til min lille avlegger, en som skal få være med fra begynnelsen.

Julestrømpen har for meg blitt det siste jeg husket fra lille julaften. Når den hang på plass var det bare timer igjen før jul.
Advent fikk vi julelys i vinduene våre, vi fikk ikke stjerner. I stedet hadde mamma to lysslynger til oss med 20 lys. En hadde farger og en hadde stjerner. Vi byttet på hvem som fikk hva, og nesten uansett hva man fikk var det fantastisk når den første søndagen i advent kom og man hadde julelysene i vinduet.

Og tro meg, min søster og jeg holdt nøye regning på hvilket år vi hadde hatt farger og stjerner!

Men likevel vil jeg mene at når julestrømpen kom opp på lille julaften så var det julen rett rundt hjørnet, og bare blotte synet kan få meg til å gjenoppleve pirringen i magen. Gleden og forventningen. Det var juleferie, ingen skole dagen etter, og mange dager med fri og julekos.

Julaften ville jeg våkne tidlig, det gjorde jeg hvert år. Og så var det å stå opp, lense nattens frukter fra strømpen og pakke opp de gaver man fikk der. Julegodter til frokost, den eneste dag mamma ikke maste på ordentlig frokost før man spiste godterier, skjønt en liten skive snek det seg nok ned likevel.
Det var også den eneste dagen mamma ikke maste på at vi ikke burde se på TV hele dagen. Vi kunne sitte som vi ville, for TVen var full av julefilmer.

Men det hørte også med å dra til kirken og spille der mellom 3 og 5. Vi gikk altså som regel glipp av Donald og vennene hans som gjerne begynner 3. Så vi så den på opptak. Vi spilte i skolekorpset begge to, og dermed var det på med uniform og opp i kirken. Klokken 5 ringtes julen inn, og etter det var det hjem, inn i finstasen mens sølvguttene klang på TV og mormor hadde tårer i øynene over hvor vakkert det var, og så fikk vi spise julemat.

Og deretter... ja de fleste vet jo hva som kommer etter middagen på julaften. Litt rydding av bord, og fremduking av kaker og dessert, men deretter åpnet vi gaver. Og hele veien var julestrømpen trofast med meg år etter år.

Slik som mine minner fra barndommen nå følger meg kommer strømpen følge med meg fremover selv om den ikke lenger brukes. Det er ingen magi i å fylle sin egen strømpe!
Om jeg får et barn eller et barnebarn som har navn som begynner på min bokstav skal jeg nok la den gå videre i arv. Men mine minner kan ikke arves. Jeg må skape nye der!

Tjingeling!

//Rita

07 November 2010

Juleforberedelser på alle områder?

Det virker i alle fall som Novemberkaktusen min lever opp til navnet sitt og tenker blomstre sånn passe til advent om ingenting annet.

Og denne helgen har jeg laget nok en julegave ferdig. Siden denne noen leser bloggen min tenker jeg ikke fortelle hva det er eller vise noe bilde. I alle fall ikke . Det kanskje kommer etter julegaven er levert det.

Utover det har jeg faktisk klart å overholde nogenlunde lat helg. Det er helt utrolig!
Nogenlunde altså. Som sagt.

Lørdag hjalp jeg en venn av meg med ponnyridning på markedet i Bjuråker. Det var trivelige timer, om enn litt slitsomt for hoftene. Vel hjemme var det å hilse på hesten sin, lage den allerede nevnte julegaven, og deretter var det latheten lenge leve.

I dag har jeg vel i grunnen bare ryddet litt og vannet blomster samt laget middag, etter å ha vært hos hesten min og deretter hjulpet Sandra med bloggen hennes. Den ble fin! Jeg burde derimot få ut fingern og plante de løkene jeg har fått for noen uker siden!

Jeg fikk jo to amaryllis-løker av Towa i sommer, men hun sa hun har ikke den fjerneste anelse hvor gamle de er, de er nok et par år gamle minst. Det er derfor litt spennende å se om de kommer i det hele tatt eller om de rett og slett har blitt for gamle.
Det fantes jo et skudd på dem, men det var helt uttørket. Men jeg fortsetter nå å vanne de to blomsterkrukkene, og så får vi se om det blir noe utav det.

Mamma har bestemt seg for å bli hjemme og ikke komme hit denne jula. Største lillesøster reiser nordover med sin forlovede, og minste lillesøster er i syden med sin far på julaften. Hun kommer derimot hjem den 26e og informerte at hun gjerne ville være både med meg og mamma den 27ende. Blir litt vanskelig å være begge steder på samme tid syns jeg, men jeg må jo selv finne ut hva jeg har lyst til.

Å kjøre til norge vinterstid er overhode ikke særlig fristende, særlig ikke siden jeg er alene om å kjøre. Jeg får veldig vondt av det.. I tillegg må vi da ordne oss kattevakter og hestepass, og det er i det store og det hele rimelig slitsomt. Det er derfor veldig fristende å bli her i julehelgen. Men vi får se hvordan vi løser jula.
Min mann synes alltid "samme for meg" når jeg spør, så det er jo liten ide å forsøke å lufte ideer og tanker på den fronten!

Det er så trist når alle mine nærmeste venner befinner seg i oslo-traktene. Det er jo ingen her oppe som har noe særlig interesse for advents-orgier i julegaveordning, så jeg blir veldig ensom på denne tiden av året. Juleverksted er ikke helt det samme uten Hild :( 90% av kosen er vekk, og tilbake er bare jobben...

Jeg prøver desperat å holde på min glede over forberedelsene til julenam og julegaver i ett, for det er det eneste jeg har igjen i det hele; Gleden ved tanken på hvordan det blir satt pris på mitt harde arbeide med å lage alt godt, og hvordan folk setter pris på innsatsen og tanken bak gaven, og kanskje også litt på munnfullene de får på toppen av det hele. Men det føles tomt når jeg er alene om opplevelsen og ikke kan dele den med noen. Min mann Grinchen er jo ikke all verdens til å bidra på det punktet, i tillegg til at han har så vondt i hendene at det bare er smertefullt for han å hjelpe til.

Men en viktig del av jobben er faktisk kvalitets-sikringen, og der er han virkelig flink. Han har til og med begynt å øve!


Tjingeling!
//Rita

05 November 2010

Ukeslutt

Jeg sitter her på kveldtampen av Fredag, og nyter det faktum at jeg ikke skal på jobb i morgen.

I helgen har jeg ikke tenkt gjøre så mye nyttig. Det betyr at jeg kommer til å holde på fra morgen til kveld for så å oppdage på søndagskvelden at "jøss, hvor ble helgen av? Og jøje meg så mye jeg har fått gjort!". Omtrent som vanlig altså. Jeg har allerede begynt bra med at jeg skulle sette på kaffe. Men så var kaffekokern vår litt guggete inni synes jeg, og før jeg hadde tenkt meg om hadde jeg skrubbet og skurt den innvendig med stålull så den så ut omtrent som ny. Det er så typisk meg!

En sak jeg derimot har tenkt å prøve å få til er å bli ferdig med kappene til stuegardinene jeg sydde til i fjor jul. De er dypt julerøde, en herlig farge jeg bare elsker, og jeg tenkte jeg skulle knytte noen vakre rosetter til dem også. Jeg tenkte også at jeg skal kjøpe mørkt kaffebrun stoff på jysk og sy gardiner som ikke er julegardiner dessuten.

Det er ikke bare rosetter for gardiner jeg knytter. Jeg har kastet meg på å lage rosetter til hester, som de skal pynte seg med til konkurranser.
Jeg funderer litt på å gjøre dette mer grundig, å fortsette med det helt enkelt. Jeg ramlet over perler på dollarstore i poser som kostet 10 kroner for 2 poser og kjøpte en HEL haug av dem. Jeg tenkte jeg skulle kjøpe enda litt mer perler om de fortsatt har når lønna kommer, og se om jeg dessuten finner et sted som selger billigere bånd enn stoffbutikkene som det koster sånn tyve kroner meter eller mer.

Panduro har jo temmelig stort utvalg til en ikke skandaløs pris der. For eksempel 9 meter satengbånd, 3 cm brede og 9 meter lange for rundt 30 kroner. Pen pris er det.
Enda bedre ville jo være om jeg skulle finne noen som selger store ruller med flere titalls meter.
De har også en hel del forskjellige perler. Jeg skal nok innom der i Hudiksvall og titte litt snart tror jeg.

Men i kveld skal jeg være lat og lese. Og ingenting mer.

Tror jeg.

01 November 2010

Mandag morgen

Jeg er litt hemmelig fan av Garfield. Eller vent litt, det er neppe hemmelig nå lenger? Javel, jeg kommer ut av skapet og innrømmer det! Jeg er Garfield fan!