Vår første dag som nøkkelhullspersoner.

Vi er i gang. Jeg kjøpte lett-leverpostei som pålegg i dag. VI har en diger ost som IKKE er lett, jeg akter ete opp den før lett-osten kommer i hus. Jeg kaster IKKE mat bare fordi vi skal leve lettere, spesiellt ikke så dyre ting som OST. Agurk og gulrot er innkjøpt. Jeg har kuttet opp i biter og lagt i bolle med vann i kjøleskapet, så har man noe å stappe i munnen om man er tyggesyk.

Margarinen erstattes med Letta Light. Letta er jo lettere enn andre margariner og light varianten er jo enda lettere igjen. Frem med nøkkelhull og "mindre enn 20%fett" nå!

Jeg har kjøpt brødblanding så jeg skal bake brødet selv. Beste måten å kontrollere sukker og fett i brødet.. jeg bruker olje, det har jeg alltid gjort, og nå skal sukkermengden ned også. Frem til nå har det vært en dæsj sirup for å fore gjæret, og for å holde brødet sammen, men nå skal det skjæres enda mer ned. HELT vekk kan jeg ikke ta sukkeret, da dør gjæret, men sukkeret spises jo opp av gjæret om jeg har akkurat NOK. Litt salt og littegranne olje, og tadaaa mye bedre brød enn i butikken :)

Ellers blir det streng kontroll på godteri. Ikkeno brus, sjokolade og potetgull liggende hjemme. Vi kjøper en liten pose når vi skal ha det på lørdager. EN dag nammenamm må vi få. Ellers skal vi ha poser med upoppa popcorn. Sunt og godt, og Demmy liker det uansett best uten salt :)

mer grønnsaker, mer kjøtt uten fett. Mer kylling og forhåpentligvis en liten økning i fisk og.
Mindre pasta og sauser må til. Sausene er drepen, samt pasta er fullt av sånt man legger på seg av.

Godteri i helgene: lettbrus kommer ikke på tale. Sukker-erstatninga øker insulinproduksjonen og gjør at man blir sulten etterpå, og så spiser man mer i stedet fordi insulinet ikke fant noe karbohydrater å bryte ned i form av sukker. Så ekte brus it is den ene dagen i uka. Gulrot og agurk dyppet i cremefraiche dipmix er snadder! om vi til og med kjøper viktväktarnas versjon så blir det enda bedre. Ut med sukkerfri saft og inn med Ica Nøkkelhullsaft!

Det har begynt!

Happy birthday!

Happy birthday my beloved

Today is the new day of your entire life
It is a day of oportunities
of joy and happiness
And of love

And The first day of the rest of your life
The life I am to spend with you

So happy birthday my beloved.
I hope this day will be one of the finest days
And I am to share it with you!
I love you!

Endringer

Nå skal det skje.

Jeg og gubben skal legge om kosthold og liv. Nå skal det endres i spisevaner og hvilken mat vi inntar. Ut med fett, sukker og salt. Inn med SunneGreier.

Det koster pokker meg så mye å være sunn. Ikke kan vi spise ferske grønnsaker hver dag. Vi får klare oss med frosne grønnsaker. Hvitt kjøtt er bra. Fisk og. Desverre brekker gubben seg av fisk...

Hvordan skal vi begynne? Vi begynner her og nå. Sukkerfri saft i stedet for brus. Sundt godteri: gulrotstenger og creme fraiche-dip er MYE bedre enn pottis og rømmedip. Og sunnere. Popcorn uten salt er nam. Okei, bittelitt salt da, men ikke mye. Maiskolber er snadder til middag!

Vi bruker allerede lettmargarin på brødet. Jeg foretrekker å bake brødet selv fremfor å kjøpe disse sukkerfylte brødene. Jeg har allerede en preferanse på mer grønnsaker enn kjøtt og velger mye grønt og lite kjøtt om jeg kan.

Og i morgen ringer vi svømmehallen! Jeg tenkte minst en dag i uka skal vi svømme! :) Jeg har jo allerede Nikita, så jeg tente søndager og en dag midt i uka, så det blir bare en kveld uten å dra i stallen. jeg tror neppe jeg orker BÅDE stall OG svømming.. Ut og børste over hesten og blande bøtte, klappe henne hadet bra og i svømmehallen med oss.

Det koster 600 kroner for et årskort. Fri adgang 7 dager i uka om vi vil.
Men vi skal teste et par ganger først. Frem til neste lønn kan vi med fordel betale 60 kroner for å svømme en gang i uka. Det er 240 kr på en måned det.
På lang sikt sparer vi mange kroner på å kjøpe årskort, spesiellt om vi skal svømme to ganger i uka. men Selv på bare en gang i uka sparer vi noen hundrelapper, OG vi har muligheten til å dra når vi vil ellers og!
Men som sagt, vi starter med et par ganger så vi ser hvordan det er der, om vi vil trives der eller ikke.

Det er her det snur!

På bedringens vei

Jeg holder på å bli bedre nå :)

Hosten er ikke spesiellt ille, og i tillegg har jeg fått hostemedicin på resept.
Dette igjen gjør at ribbeinet får mye ro og fred og på 3 dager har det grodd mange ganger mer enn det gjorde hele forrige uke. Brista ribbeinet, eller jeg oppdaga det vel søndag forrige uke, og fram til fredagen hadde det grodd en viss del. Den delen hosta jeg opp igjen fredag, men da hadde jeg endelig fått den reseptbelagte hostemedisinen. På bare 2 dager hadde ribbeinet nådd samme stadie igjen som det brukte 6 dager på uten hostemedisin.

Fine odds :)

Så nå er det bedre enn noensinne. Jeg legger vekt på å hoste så forsiktig jeg kan, tar både cosylan og noskapin.

Men fy F så kvalm jeg blei fredagen! helt spyferdig! hadde tatt min tilmålte dose, 10 ml 3 ganger, og fytterakkern altså
men da var klokka blitt nærmere 11 på kvelden, så jeg gikk til sengs med et glass vann og god samvittighet og sovna som en stein.

Nikita og jeg har begynt å trene ordentlig igjen, etter 14 dager mer eller mindre uten trening pga forskjølelse og ribbensbrist. Har ikke ridd enda etter bristen og tenkte jeg skulle vente med det, men nå trener vi fra marka i alle fall.

Jobbe denne uka, ferie neste uke! *logre*
Det blir deilig! Gjett om det blir deilig.
Til neste uke skal jeg og Fredrik stikke avgårde til Hudiks. Rusle rundt, se på livet og kanskje kjøpe litt spill og sånt på BOA :)

*dum-de-dei*

*Tanker i skumringen*

Jeg sitter og tenker på et spørsmål en kompis en gang stilte meg.
Det ble nevnt ganske nylig av en annen kompis, men ikke direkte rettet mot meg.
"Hva er angst? Hvordan er det?"


Jeg har en .. en jeg vet hvem er, som så lett slenger ut av seg forklaringer i alle retninger om hva angst er og hvordan det kjennes.

Jeg begynte å tenke. Kan jeg forklare hva angst er? Jeg har hatt det. Det ligger fortsatt latent i meg, men jeg har kontroll på det. Jeg vet hvordan jeg skal unnvike det. Jeg kan ikke fortelle hva ANGST er. Jeg kan bare fortelle hvordan det var for meg.

Svart.
Tomt.
Kan ikke tenke
Kan ikke føle
Kan ikke røre meg.
Ingenting rundt meg, tungt som bly.
Jeg finnes ikke.
Jeg er ikke mer. Jeg er ikke her.

Demonen har fortalt meg at når jeg angster blir jeg bare borte. Jeg er ikke i kroppen min mer, sort of speaking. Kroppen dirrer i anspente muskler, men jeg er ikke der. Blikket er tomt. Jeg reagerer ikke. Svarer ikke. I øyeblikkene rett før har han fortalt jeg har desperasjon i blikket, ser ut som et jaget dyr fanget i en felle. Så er jeg vekk.

Så hva husker jeg?
Ingenting. Tomhet. Tung tung lammende tomhet. Svart svart svart. Og noe der, i mørket med meg. Noe jeg ikke kontrollerer, men velkomner. Noe som skremmer meg, men som er meg. Noe som.. styrer meg. Mot et stup. Et stup jeg ikke kan se, ikke merke, men jeg vet det er der. Det er stupet mot galskap, jeg vet det når jeg ser tilbake.

Men hver gang står jeg stille. Jeg vil ikke dit. Jeg snur alltid, før eller senere og vender ryggen til. Jeg har aldri, noensinne, tatt ett eneste lite steg mot det noen gang. Og Demonen har flere ganger hentet meg ut med makt, fordi han sikkert var redd for at jeg skulle fristes til å ta bare ett steg. Det første steget er det vanskeligste. De neste er ikke så tunge.. Men jeg kan med hånda på hjertet si at jeg aldri aldri har tatt ett eneste sted dit dette noe lokker meg.

Og hver gang kommer jeg tilbake til kamp, smerte, tårer. Det er gjerne da jeg oppdager mine såre hender som jeg har klort opp uten å vite det før jeg forsvant. Mine minner fra øyeblikkene rett etterpå er gjerne diffuse. Men etter at jeg møtte Demonen inkluderer alltid minnene hans armer rundt meg.

Nå er det minst et år siden forrige angstanfall. Jeg anser meg.. ikke kurert. Man blir ikke kurert fra slikt. Har kroppen en gang lært seg en utvei kan man bare avlede oppmerksomhet og forhindre å komme i en slik situasjon at utveien behøves. Så lenge jeg fokuserer på det jeg har lært har jeg en stor sjanse til at jeg aldri noensinne igjen får et anfall.

Min angst er i høyeste grad stressrelatert. Jeg får dem ikke totalt ut av det blå, slik enkelte venner av meg får. Det har alltid skjedd noe som utløser dem. Så jeg har ikke diagnosen angst. Jeg trenger ingen medikamenter som kontrollerer min kjemiske balanse i hjernen.
Jeg har bare stress-angst. Jeg kan, til en viss grad styre det. Og når jeg ikke klarer styre så kan jeg til en viss grad kontrollere det og avlede kroppen vekk fra angsten. Jeg vil nok bli dyktigere med årene. Og jeg vet jeg har god kontroll. For noen uker siden skjedde noe som for 3 år ville sendt meg rett i et angstanfall. Og angsten kom ikke. Jeg kontrollerte den.

Jeg har vunnet.