Okei så er det dags

Jeg har tatt min siste sprøyte for en stund, og skal over på P-piller en liten stund nå. Det kommer til å bli veldig veldig.. rart. Jeg har ikke savna mensturasjonen det aller aller minste!

Og nå blir det tilbake til å knaske en tablett om mårran, og huske å telle dager, pakke ned bind og innlegg så man har i bakhånd i tilfelle "ulykker". Fram med ekle-dager, daglige flere dusjer, vond mage, kvalme og temperament man godt klarer seg uten.

Hvorfor ble det pålagt kvinner å lide seg gjennom komunister i kjærlighetsgrotta, tante rød, jordbæruka og så vidre? Joda joda, jeg vet jo alt om det biologiske med egg som løsner, og ramler ut, livmor som pøser seg full av blod som må tømmes osv osv. Jeg kunne klart meg ganske bra gjennom blødningen tross det noe ekle i det. Men hvorfor skal temperamentet gå av skaftet og hvorfor skal man føle seg så tvers gjennom dårlig da? Er det moder natur som straffer en for at man ikke leger rugemaskin?

Jeg liker ikke den jeg blir rett før mensen. PMS er vel noe alle kvinner har i større eller mindre grad, og takk og lov har jeg det "mindre". Men jeg blir mer nærtagende, blir mer lei meg for ingenting, kan lett gråte, føler meg møkk, har bare lyst til å skrike totalt rabiat når jeg snakker.
Jeg klarer ikke tanken på mys og kos i noen henseender, føler meg møkkete, ekkel, kvalm og fæl. Bare tanken på å gå lettkledd.. '

Og så den evige angsten for LUKT. Nå er det strengt tatt bare MIN nese som merker noe, men gud for en skrekk om jeg skulle sittet på jobb og folk passerte og "hm.. sniff sniff.. ÆSJ" *panisk grimase*

Og den fine deilige *ironisk* følelsen når man har ligget og sovet og reiser seg opp om morran..

Nei TVI! jeg vil ikke!

Og guttene hjelper ikke til med mangel på forståelse og innsikt. Hipp hipp hurra for kommentarer som "æsj hun bare menser" eller "nei hun er premenstruell, jenter vet du" til gutta over en såret jentesjel som blør sakte ut gjennom en viss kroppsåpning...

Men skal det bli bebiser må jeg nok tilbake til mens så det går an. Jeg har i det minste en forståelsesfull mann som vet at PMS faktisk ikke er tull, og som høyner terskelen sin dramatisk når jenter har sin kvinnelige uke, og blir enda mer tålmodig enn før.

Jeg får gå hjem og krabbe under dyna og grine hysterisk en time, så går det nok bra.

Knust og ødelagt

Knus meg du
og be meg hjelpe deg etterpå

Knus meg i tusen biter
tramp på min sjel
bit i mitt hjerte

og be meg stille opp som en venn


Spark når jeg ligger nede
Tramp på mine følelser
Spark sand i de øyne du stakk ut

Og be meg hjelpe deg i din depresjon

Jeg er ikke mer
Du kjenner meg ikke
nå er jeg død
jeg er ikke for deg mer

Hvorfor så paranoid?

Hvorfor går jeg rundt med så paranoide tanker i hodet mitt hele tiden?
Hvorfor venter jeg "worst case scenario" absolutt hele tiden?

Om noen sier "du, jeg må prate med deg.." så venter jeg at det er absolutt verst tenkelige sak det gjelder. Om noen sier "det er bare noe jeg må si til deg" så stopper hjertet mitt til jeg ser det er noe ufarlig, eller flatt ut positivt. Jeg venter meg det verste av alt.

Hvorfor det?

Jeg forventer at alle mine venner skal rotte seg sammen mot meg når jeg har mine svarte øyeblikk. Jeg er glad for de av mine venner som finner sammen og blir venner også dem. Men i de svarte minuttene ser jeg for meg at de rotter seg sammen for å gjøre fæle ting. Jeg har da ingen grunn til å tenke slik?

Men faktum består. Etter en insident for et år eller to tilbake så forventer jeg at alt venner skal si er negativt når de kommer til meg og sier "jeg må snakke med deg" eller "det er noe jeg må si til deg"
Og jeg er skjelven i flere minutter etterpå når det viser seg at det ikke er om meg, eller det er nøytralt/positivt.

Er jeg gal? Har jeg problemer med Paranoia? Burde jeg medikeres? Gå i terapi?

Jeg kan jo på en måte ikke snakke med vennene mine om det. De vil jo selvklart forsikre meg at "hva? Men slikt holder jeg da ikke på med". Og så tenker paranoiamonster "så klart de ikke kommer til å innrømme noe sånt" og så er jeg like langt.

Frustrert

Jeg taster for høyt på jobben.
For det fikk jeg tilsnakk av sjefen i går. Jaggu...

Og i dag snakka jeg med en kollega. Stor oppstandelse, og tilsnakk for det og.

Andre kollegaer sitter lenger bort og snakker med den samme kollegaen.. fra plassen sin, og dermed enda mer høylydt, men DE får ikke tilsnakk. neida, det er MEG.

Når begynte dette?
Sånn omtrent når jeg fortalte at jeg hadde søkt en stilling på en annen avdeling?

Er man paranoid? japp. Tenker man at "noen" hevner seg fordi jeg har søkt meg bort? Jepp.

Er man alene om å tenke slik?

Nei :(

"Men du jobber jo for , da må du jo kunne..."

Hvor mange ganger har jeg hørt den nå?
eller "en PC er en PC, det betyr vel ikke noe om det er en workstation" når forhandlerne ringer hit med bissnissprodukter og ikke vanlige consumer products.

Ja jeg jobber for et visst merke, på telefonsupport.
Bare for at jeg gjør det så betyr ikke det at det er min edsvorne plikt å være en slave for alle selgere eller forbrukere som tilfeldigvis eier noe med samme merke på.

Ta min siste kunde for eksempel. Han ringte på hjemmePC linjen med en vanlig PC. Ingen hjemmePC, ingen utvidet garanti. Og med virusproblemer.
Produsenten sin policy, som alle andre dataprodusenter, er at Virus er de ikke ansvarlig for. Konsumenten står selv ansvarlig for å beskytte PCen mot slikt, og mislykkes han er det Norton, Norman eller hva nå firewall/antivirusprodusenten heter der kunde har sine programmer fra. Eller Microsoft selv.

Han ringte nå meg. Helt feil linje, og PCen var ikke dekket av garanti.

"jeg har virus og spyware"
Meg: javel, da må du fjerne dem. Snakk med Microsoft supporten.
Han: Men jeg har en antivirus som heter og de har gitt meg en instruksjon på hvordan jeg tar det bort.
meg: *tenker "men hvorfor ringer du hit da?" og sier ingenting i påvente av resten*
han: Og så sa de jeg skulle trykke F8 for å komme inn i säkert läge eller hva det nå het. Og når jeg trykker F8 skjer det ingenting!

meg: Da må du kontakte Microsoft supporten.
han: jeg trenger ikke hjelp til å fjerne viruset, jeg vil vite hvilken tast som er korrekt.
Meg: Du har fått vite av din antivirus produsent at det er F8. jeg bekrefter det. Om det ikke fungerer, er det et problem med windows, og du må kontakte Microsoft supporten for vidre hjelp.
han: men jeg har jo en pc? du må jo hjelpe meg!
Meg: er ikke ansvarlig for virus eller trojanere, heller ikke spyware, om du har problem med slike er det Microsoft som må hjelpe.

Han: Du forstår ikke,d et er ikke hjelp til å fjerne viruset jeg trenger, jeg vil vite rett tast!!
Meg: jeg har jo fortalt deg hvilken tast du skal trykke?
Han: Ja men den funker ikke, jeg må ha en annen tast!
Meg: Det er ingen annen tast. Det er F8 som er saken. Om det ikke fungerer må du snakke med Microsoft supporten......

Og sånn holdt det på.
Det er litt den samme innstillingen enkelte forhandlere har. Til meg sier de at "en skriver er en skriver, dere må da klare å hjelpe" hvis de ringer inn med en laserskriver til oss, vi håndterer bare blekk her. Nei! En skriver er IKKE en skriver! Det er forskjell på hvordan en laser og en blekkskriver oppfører seg! Våre agenter her som da er trenet på å kjenne alle blekkmodellene kan da IKKE løse tekniske problemer knyttet mot laserskrivere. Så enkelt er det.

Ellers kan man jo si at "jo å skru en bil er jo det samme som å operere" eller noe og sette en bilmekaniker, som det er nok av, til å operere i skallen på en mann. Det er jo innvendige reparasjoner begge deler, ikke sant?

Depresjoner

Hvordan definerer man en depresjon?
Nå tenker jeg ikke på graderinger, hvor kraftig den er, om den er langvarig, kortvarig, kronisk eller ikke.
Nå tenker jeg mer på... hva skal til før man regnes som deperimert?
er det tunge mørke tanker, følelse av å ikke høre til og være utstøtt?

I så tilfelle er jeg da deperimert.

Jeg føler jeg ikke hører til.
Jeg har ingen tilhørighet med verden utenfor min lille boble.
Det er hesten min som tar i mot meg med glede hver dag. Og min mann og mine katter.

Familien til en viss grad.

Og ellers?

Jeg sitter sammen med mine venner og er ikke en av dem.
Jeg har ingen venner tenker jeg, ingen venner som forstår meg totalt uten at jeg trenger åpne munnen. Ingen venner som er under huden på meg. Er jeg storforlangende om jeg ønsker meg det?

Jo jeg er det. Jeg har gode venner. Mange gode venner, fler enn de fleste har.

Så hvorfor står jeg hudløs og alene da?

thousands of wending kvern around in my head...

Det ruller ganske mye tanker rundt i hodet mitt.

Først og fremst har jeg gått over fra å blogge på engelsk til å blogge på norsk. Det passer mye bedre med tankene i hodet mitt, og hva som er aktuellt for meg.

Leste bloggen til en bekjent, og har ledd godt og lenge. Hun er meget flink til å sette ting på spissen. For eksempel skrev hun om folk som vil man skal strekke reglene litt bare for dem.
Og spør "hvor skal grensa gå? Skal det være ok å mishandle noen bare litt? en liten ørefik her og der, et spark på skinnleggen? Er det ok å sexuellt misbruke noen om det bare er littegranne?"

Jeg er så enig! Regler er regler! man kan ikke kreve at reglene kan strekkes, men selvklart, det er jo lov å prøve seg.. det er bare det at det er forskjell på å prøve seg og forvente resultat, og det å prøve seg og trekke på skuldene og si "jaja, jeg prøvde i alle fall" og akseptere beslutningen.

Jeg har også hatt besøk av min mamma en uke. Det har vært ordentlig kos, mamma og silje har vært med i stallen nesten hver dag, og Silje har ridd to ganger. Hun har vært kjempeflink og synes det er såååå morro!

Nå er da også Nikita en helt annen hest enn når Silje red henne sist, Nikita prøvde stakkars liten, å fortelle meg at salen gjorde vondt.

Nå når jeg da endelig fikk opp ørene og virkelig fulgte med, så jeg jo at det stemte så absolutt, salen lente seg bakover og trykka temmelig vondt på ryggen hennes. Jeg har fått låne en gammel sal av en kollega som er større enn den jeg har, og hesten var som ombytta! Ikke noe biting, sparking eller herjing, hun uttrykker en generell misnøye med "æsj, sal" med en gang jeg legger den på, og så oppdager hun vist at denne salen gjør jo ikke vondt, og står som en dronning. Ikke noe tull og fjas mens vi rir heller. Fine hesten min!

Jeg har gjort en avtale med stalleierein om at jeg skal få kjøpe en kjempefin sal av henne. Hun har en Wintec 500 jeg skal få kjøpe, jeg kan bytte jern i den så bomvidden kan endre seg, så denne kan jeg ta med meg over til en annen hest, jeg må da bare bytte jern i den. I tillegg er den så pent behandla at den ser helt klinkande ny ut. Herlig deal! Jeg hjelper til med data, og jeg får sal. Begge fornøyd med dealen ;) Spesiellt da jeg.

Rosmarie sa egentlig at jeg skulle FÅ den om jeg hjalp henne med datatrøblet hennes. Jeg synes den hjelpen var for lite i forhold til verdien på salen, og foreslo (eller, jeg insisterte faktisk) at jeg kunne slenge inn 1200 kroner på en nyere datamaskin en DEL hakk bedre enn det de alt har, og hjelper til med å sette den opp så den fungerer. Hun synes det hørtes knall ut og takket med en gang. Dette skal vi årne asap! Vi har til og med funnet en fin data på octi.se som er knall for deres bruk. 1,8 GhZ og 512 mb ram. La gå at det ikke er en gamer PC, men hun spiller ikke spill.

Utover det er jeg møkk lei sommeren. Jeg gir blaffen i alle de som gleder seg over varmen og synes vinteren bare kan utebli. Jeg liker IKKE sommeren. Jada, det er grønt og fint, og man fryser ikke. Overhode ikke. Men jeg føler meg rævva. Jeg sover elendig, har mageproblemer no matter what, null matlyst, drikker til jeg skvulper over av vann, er slapp og sløv, trøtt og sliten, orker ingenting, svetter bare jeg tenker på å reise meg av stolen, har absolutt ikkeno overskudd. I tillegg har vi aircondition på jobben (takk og lov.. tror jeg) som gjør at jeg er stokk stiv tross varmen som strengt tatt burde fått ryggen min til å mykne

SUKK

Nei, jeg foretrekker våren, og høsten, og vinteren. La gå at jeg er stiv og har vondt hele høsten og vinteren, men jeg har i det minste overskudd, matlyst og ork, samt at magen er nogenlunde veloppdragen i alle fall. Jeg er jo stiv og har vondt nå også, så det ble ikke større forskjellen...

Kvinners kamp

Jeg spinner vidre på tankene fra her om dagen..

Kvinner har jo i årevis kjempet for å få de samme rettigheter som menn innen arbeid og lønn.
Vi har kommet en god vei vil jeg si.

Men så har du sånne søte snertne små sneller som stiller oss tilbake til århundreskiftet. Menn får innstillingen "dette skal du ikke bry det søte lille hodet ditt med"

og hvorfor får menn denne holdningen? I disse opplyste dager?

La meg gi noen pekepinner

"Jeg er litt opptatt av krig og fred og sånn"

“Is this chicken, what I have, or is this fish? I know it's tuna, but it says 'Chicken by the Sea.'”
“Twenty-three is old. It's almost 25, which is like almost mid-20s.”
"Platypus? I thought it was pronounced platymapus. Has it always been pronounced platypus?"
Jessica Simpson

“My mother is Irish, my father is black and Venezuelan, and me -- I'm tan, I guess.”
Mariah Carey

"Smoking kills. If you're killed, you've lost a very important part of your life."
- Brooke Shields

Question: If you could live forever, would you and why?
Answer: "I would not live forever, because we should not live forever, because if we were supposed to live forever, then we would live forever, but we cannot live forever, which is why I would not live forever."
- Miss Alabama, 1994 Miss USA Pageant


Disse utsagnene over! Hallo?
Er det RART menn ser underlig på oss kvinner når vi vil slå oss frem i verden, få lederstillinger, gjøre noe, bety noe, jobbe i politikken?

Disse kvinnene over står i rampelyset
Disse kvinnene er forbilder.
unge jenter tar etter sine forbilder.

Jeg våger å påstå at disse kvinnene over er LANGT mer skadelig for kvinnekampen enn mannsjåvinisme, fordi de beviser hva alle mansjåvinister faktisk tenker om kvinnene, og de SYNES!

Vi må starte kampen med oss selv.

Likestilling

Som regel får man pøst på seg en hel masse om likestilling. Like verdier for kvinner og menn, like lønninger for likt arbeide.

Men bare fordi jeg er kvinne betyr da ikke det at jeg på død og liv MÅ jobbe på borerigg? Eller som snekker?
Hva om jeg ikke vil?

Det kan jo diskuteres i det vide og det brede hvorvidt kvinner og menn er best egnet til visse jobber. Det vil alltid finnes unntak av kvinner som gjør det knallbra i en "mannsjobb" og menn som gjør det utmerket i "kvinnejobber"

Det er jo ubestridelig faktum at menn ER fysisk sterkere enn kvinner i de aller fleste tilfeller. Selvklart finnes det store sterke kvinner, og små spinkle menn. Men en større del menn er sterkere enn kvinner. Og det er da så absolutt ikke noe feil med det, Moder Natur har fikset det sånn, mannen skal ikke klandres for noe naturen selv har ordnet. Like lite som kvinnen kan klandres for hva naturen har ordnet for kvinner.

Generellt er kvinner gjerne noe mer utholdende psykisk enn menn. Også her finnes det plenty av unntak.

Så hvordan bestemmer man hvem som er best til en jobb av kvinner og menn?

Ved å ignorere kjønnet!!

En arbeidsgiver jeg har snakket med i en eller annen anledning, krevde av sin sekretær å gi han kun kvalifikasjoner, skrevet på en kjønnsløs måte. Han valgte seg ut da X antall passende til jobben og fant ut så i etterkant om det var kvinner eller menn.
Som han sa, avhengig av hvilken jobb som skulle gjøres var det jo varierende hvor mange kvinner og menn som var passende. Og det hadde nok mer med hvem som sendte inn søknader enn hvorvidt det ene kjønnet var mer passende enn det andre sa han.

Så tilbake til spørsmålet. Finnes det kvinne- og manns-yrker?
Jo det gjør jo det. Hardt tungt fysisk arbeide regnes nok fortsatt som "Mannsyrker" siden menn, tross alt, er fysisk sterkere enn kvinner dersom vi ser på gjennomsnittet av begge kjønn. og fortsatt er vel sykepleier, barnehagemedarbeider regnet som "kvinneyrker". Det kommer til å ta en del år før vi har "yrker" og ikke yrker.

Men er nå det da virkelig noe å lage så mye bråk over da?

For min del synes jeg arbeidsgivere kan slutte å henge seg opp i hvilket kjønn den nyansatte har og heller sørge for å gi jobben til den som er best kvalifisert. Både personlig og rent yrkesmessig.

Desverre blir det jo ofte slik at en mannlig sjef velger en mannlig ansatt. Kvinner i ung alder har et problem siden arbeidsgiveren gjerne ser for seg svangerskapspermisjoner og sykefravær for sykt barn.

Men unnskyld meg! Pappaer i disse dager pleier faktisk også å ta svangerskapspermisjon! OG fravær pga sykt barn! SÅNN sett jevner det seg mer og mer ut på akkurat det punktet. Hurra for det i alle fall!
Og hurra for menn som er mer og mer tilstede i hjemmelivet og sammen med barna!

Men yrker og kjønn. Seriøst. Bare gi den flotte jobben til den som er best skikket. En sjef kan da virkelig ikke for om kvinner IKKE sender søknader inn?

Og kjønnskvotering i regjeringen tror jeg faktisk ikke er noen løsning
Skal en statsminister krampevelge X % kvinner bare for å ha kvinner? hva om ingen kvinner kvalifiserer til jobben da? Skal h*n ansette, i vår regjering som avgjør styret av landet, kvinner som ikke er kompetente, bare for å ha kvinner?

Det er jo flott om h*n finner kvalifiserte kvinner slik at mengde kvinner og menn jevner seg ut også i regjeringen, men der mener jeg faktisk at landet fremfor likestillingen altså! FØRST kvalifiserte mennesker, siden kjønnsfordeling!
Så får heller kvinnene søke seg til politikken i stedet for å sutre over at det er fler menn enn kvinner.

Changes hopefully to be done

Today the old neighbour had fixed us a buyer for our old BMW, the one that refuses to let itself be stolen. Im going to sell it for about 1000 NOK

Im getting some money, and Im getting rid of a problem. Fair enough.

Today mum is coming in for a visit as well. She is staying about a week, and we are going to spend that week jobhunting for her. She wants to move here.
Im trying to help her fix that.

If I can make it, mum will get a much cheeper appartement, cheeper food and an income at all. Wich is more than she has now. Her social payment because she is staying home with my sick sister isnt enough for a single person to survive on, much less two.

Two friends of mine have moved to Ljusdal now as well, I am thrilled to get "new blood" and people I actually like in here :)

two of our creditcards have been payed, so only one left. One of the norwegian cases have now been finished in norway as well, narrowing it down to a handful and nothing more left in Norway.

YEY!

Abort - mann og kvinne

Jeg leste i går om noen menn i Dagbladet. De har opplevd kvinner de har vært sammen med, disse kvinnene har blitt gravid, og født barnet. Mot deres vilje. De ønsket at kvinnen skulle ta abort, og kvinnene nektet. De ønsker like stor makt til å bestemme abort som en kvinne.

Jo jeg kan forstå tanken. Det er ikke spesielt morro når man forsøker å unngå å plante små kopier av seg rundt om. Og når det brått skjer har man ingenting man skulle sagt.

MEN.

Det er IKKE menn som betaler med søvnløse netter og 70 år med tårer og savn etter en abort.
Det er heller IKKE menn som går gravid 9 måneder, spyr halve tiden, ser ut som en flodhest den andre tiden, føder i 20 timer, svetter, blør og revner, sitter på svømmering i 3 uker mens sting leger og pisser syre en uke. For ikke å snakke om svangerskapsdepresjoner, ammesmerter, såre brystvorter og barn som får tenner.

Den dagen de har de samme symptomene i kroppen som kvinner mens kvinner lider seg gjennom denne fantastiske prosessen synes jeg de har like stor rett til å bestemme over abort - ikke abort. Visst sørger også menn når kvinner tar abort og mannen ville ha barnet. Det er ikke det jeg sier.

Hva JEG derimot tenker er at det er blodig urettferdig mot en mann, når hans kvinne først er gravid og insisterer på abort, og han selv absolutt IKKE er klar for barn hverken følelsesmessig eller økonomisk, at hun påtvinger han faderskap og barnebidrag. HAN ønsket ikke barnet og oppfordret til abort av den grunn. hvorfor skal hun påtvinge han å ta ansvar for barnet da? det var jo det han gjorde når han ba om abort: Tok ansvar! han sa i fra at "jeg er ikke i stand til å takle ansvaret!"

Skulle vi påtvunget en dritings pilot å fly Braathens sine fly kanskje?

Nei, jeg mener dette:
Hvis en kvinne blir gravid, og mannen sier nei, jeg er ikke klar, da får hun klare seg selv om hun insisterer på å føde barnet. Jeg synes at når en mann sier klart fra "nei, abort vær så snill" fordi han VET han ikke er klar for ansvaret, så burde han ikke påtvinges ansvaret.

Om man har et fast forhold med en partner, burde en av de mest logiske samtaleemner være "hva gjør vi om hun blir gravid, selv om man bruker beskyttelse?"
Den type samtale kommer definitivt til å vise den andre parten hva de står overfor om en "ulykke" skulle skje. Mannen kommer til å ha det klinkende klart for seg om kvinnen er for eller mot abort. Kvinnen kommer til å ha klinkende klart for seg om mannen er av den som tar sitt ansvar enten han liker tidspunktet eller ikke, eller om han tar sitt ansvar ved å si i fra at han IKKE er klar for ansvaret.

NEI det er ikke feil av en mann å be om abort. Det er å vise ansvar å si i fra!
NEI det er heller ikke feil av kvinnen å føde sitt barn likevel, men jeg synes det er frekt av kvinnen å da kreve at mannen likevel skal stille opp hvis han ønsket abort.

Det må da gå an å SNAKKE sammen? Hva skjedde med å se litt forbi sin egen rosa sky og tenke på konsekvensene av kjærlighet! Og også MENN får ta ansvar for at de ikke skal plante kopier rundt om, hvis de vet de ikke er klar for å få barn og bli pappa. Den eneste man VIRKELIG kan stole på er seg selv. BRUK KONDOM FFS!