31 August 2006

Okei så er det dags

Jeg har tatt min siste sprøyte for en stund, og skal over på P-piller en liten stund nå. Det kommer til å bli veldig veldig.. rart. Jeg har ikke savna mensturasjonen det aller aller minste!

Og nå blir det tilbake til å knaske en tablett om mårran, og huske å telle dager, pakke ned bind og innlegg så man har i bakhånd i tilfelle "ulykker". Fram med ekle-dager, daglige flere dusjer, vond mage, kvalme og temperament man godt klarer seg uten.

Hvorfor ble det pålagt kvinner å lide seg gjennom komunister i kjærlighetsgrotta, tante rød, jordbæruka og så vidre? Joda joda, jeg vet jo alt om det biologiske med egg som løsner, og ramler ut, livmor som pøser seg full av blod som må tømmes osv osv. Jeg kunne klart meg ganske bra gjennom blødningen tross det noe ekle i det. Men hvorfor skal temperamentet gå av skaftet og hvorfor skal man føle seg så tvers gjennom dårlig da? Er det moder natur som straffer en for at man ikke leger rugemaskin?

Jeg liker ikke den jeg blir rett før mensen. PMS er vel noe alle kvinner har i større eller mindre grad, og takk og lov har jeg det "mindre". Men jeg blir mer nærtagende, blir mer lei meg for ingenting, kan lett gråte, føler meg møkk, har bare lyst til å skrike totalt rabiat når jeg snakker.
Jeg klarer ikke tanken på mys og kos i noen henseender, føler meg møkkete, ekkel, kvalm og fæl. Bare tanken på å gå lettkledd.. '

Og så den evige angsten for LUKT. Nå er det strengt tatt bare MIN nese som merker noe, men gud for en skrekk om jeg skulle sittet på jobb og folk passerte og "hm.. sniff sniff.. ÆSJ" *panisk grimase*

Og den fine deilige *ironisk* følelsen når man har ligget og sovet og reiser seg opp om morran..

Nei TVI! jeg vil ikke!

Og guttene hjelper ikke til med mangel på forståelse og innsikt. Hipp hipp hurra for kommentarer som "æsj hun bare menser" eller "nei hun er premenstruell, jenter vet du" til gutta over en såret jentesjel som blør sakte ut gjennom en viss kroppsåpning...

Men skal det bli bebiser må jeg nok tilbake til mens så det går an. Jeg har i det minste en forståelsesfull mann som vet at PMS faktisk ikke er tull, og som høyner terskelen sin dramatisk når jenter har sin kvinnelige uke, og blir enda mer tålmodig enn før.

Jeg får gå hjem og krabbe under dyna og grine hysterisk en time, så går det nok bra.

No comments: