Jeg klatret på vekta i helgen. Og dro frem målebåndet.
I noen uker har mine bukser i størrelse 46 føltes litt romslige, men jeg har jo tenkt at de drar jo litt på årene, klart de blir litt utvida av mye bruk og så videre.
Men her på lørdagen klatra jeg likevel på vekta, og lukket øynene.
Ingenting å frykte! 86,8 kilo veier jeg, 100 små gram unna min laveste vekt etter kostomlegningen.
Hurra!
Jeg har altså ikke nådd mitt neste delemål som er "under 80 kilo" enda, men jeg nøyde meg ikke med vekt denne gangen. Desember 2007 var sist jeg målte centimeter, så det var vel på tide. Og selv om vekta ikke er det laveste enda (100 gram til som sagt) så er jeg mange centimeter mindre enn sist jeg var under 87 kilo.
Jeg ble så opprømt så jeg dro på ÖB og kjøpte ny ridebukse, i størrelse 44.
Og den passet!!
Enda mer opprømt prøvde jeg mine leggchaps. De er i svart skinn, veldig lite brukt. Når jeg kjøpte dem var det så vidt jeg fikk på borrelåsen høyest opp. Det er 3 store borrelåser på siden og en rem med borrelås som man fester rundt under kneet.
Høyest opp har jeg så vidt fått kontakt mellom de to delene som utgjør borrelåsen.
Nå kan jeg faktisk dra det litt for langt til og med, litt overlapp andre veien!
Som en unge sto jeg og tok borrelåsen av og på, så kommer Maja inn i stallen. "Se her" Utbryter jeg og viser. Hun ser lett undrende ut, jaha, jeg tar på en leggchaps, hva er greia. Jeg forklarer.
Og så sier jeg: "Se nå, se her!!" og viser igjen hvor mye jeg overlapper nå. Og NÅ er Maja imponert og synes OJ så bra, skikkelig knall jo!
Det kjennes veldig bra.
Jeg står kanskje litt stille vektmessig og pipler sakte ned, MEN jeg minsker i omfang og det er verd nesten mer. Det betyr at ridninga gir utslag, jeg setter muskler og forbrenner fettet, og det er mer viktig for meg enn om vekta mi når et spesifikt antall kilo!
28 April 2009
19 April 2009
Søndag
Jeg ramlet over dette diktet. Ble nyskjerrig etter å ha sett en dokumentar om huset Windsor, der Dronningen siterte noen linjer fra dette diktet i sin mors begravelse for noen år siden.
Så jeg lette det opp. Det var riktig vakkert faktisk:
* * *
She is gone.
You can shed tears that she is gone
or you can smile because she has lived.
You can close your eyes and pray that she'll come back
or you can open your eyes and see all she's left.
Your heart can be empty because you can't see her
or you can be full of the love you shared.
You can turn your back on tomorrow and live yesterday
or you can be happy for tomorrow because of yesterday.
You can remember her and only that she's gone
or you can cherish her memory and let it live on. You can cry and close your mind, be empty and turn your back
or you can do what she'd want: smile, open your eyes, love and go on.
* * *
Jewell skremte oss også i går. Jeg var ute i hagen og krafset og hadde Jewell med meg. Hun holdt seg ved siden av meg og snuste lykkelig rundt. Brått begynte hun å krafse med potene i ansiktet sitt, vakler fra side til side før hun begynte å falle til sidene.
Jeg var jo borte hos henne på et øyeblikk, hun hadde falt sammen med labbene krøllet opp under haka som om hun skulle klø øynene sine mens hun skalv lett, og reagerte ikke på at jeg var der og tok på henne engang.
Så jeg løftet henne opp og bar henne inn (takk og lov at hun er så liten) og ropte på Fredrik. Vi la henne i et stort pledd og passet nøye på henne, jeg tenkte at om det ikke gir seg så må vi jo så klart ta henne til veterinæren. Men etter kun noen få minutter kviknet hun til igjen og under 5 minutter etter at hun falt på plenen ute så løp hun glad og fornøyd rundt inne igjen.
Takk og lov at hun kom seg så fort, men jeg har snakket med veterinær likevel. Hun tenkte som jeg: Stivkrampe var det ikke, det gir seg ikke av seg selv. Alergisk rekasjon var det neppe for når det er så kraftig at hunden får et anfall gir det seg ikke på under 5 minutter. Kulde var det neppe, det var rundt 7 grader på gradestokken utenfor kjøkkenvinduet og det var enda i skygge, vi var i sola. Og det eneste vi står igjen med da er epilepsi.
På veterinærens råd holder vi øye med henne nå, skjer det igjen blir det full utredning, det har jeg bestemt. Skjer det ikke igjen, ja da var det kanskje mange mange faktorer som tilsammen utløste et epilepsi-lignende anfall på hunden.
Jeg håper selvklart på det siste, men gjett om jeg er glad for at vi har en liten bil å disponere nå! Jeg vet naboen hadde kjørt oss, eller til og med lånt oss en av sine to biler, men det er veldig herlig å slippe det.
Jeg har ikke sett noe tegn til noe som påminner engang i løpet av dagen i dag. Vi har nettopp vært ute i skogen borte ved travbanen i en times tid, Jewell har fått løpe fritt i skogen der og nå ligger hun som et skutt kadaver på sofaen og snorker så jeg hører henne helt hit.
Over til noe annet, naboen på andre siden av veggen har tenkt å selge. De har lagt ut annonse på blocket.
Gjett hva de vil ha? 275 000!!!!!!
Vi kjøpte for ett år siden for 75 000! De som solgte i januar fikk solgt for 80 000. Han kommer aldri i livet til å få nesten 300 000 for en bostadsrett i sverige, ikke engang i hudiksvall koster en bostadsrett så mye, og du får SELVEIER for 200 000 eller mindre både i hudiksvall og delsbo!! Nei, han drømmer. Seriøst.
Over og ut, nå skal jeg se film :)
Så jeg lette det opp. Det var riktig vakkert faktisk:
* * *
She is gone.
You can shed tears that she is gone
or you can smile because she has lived.
You can close your eyes and pray that she'll come back
or you can open your eyes and see all she's left.
Your heart can be empty because you can't see her
or you can be full of the love you shared.
You can turn your back on tomorrow and live yesterday
or you can be happy for tomorrow because of yesterday.
You can remember her and only that she's gone
or you can cherish her memory and let it live on. You can cry and close your mind, be empty and turn your back
or you can do what she'd want: smile, open your eyes, love and go on.
* * *
Jewell skremte oss også i går. Jeg var ute i hagen og krafset og hadde Jewell med meg. Hun holdt seg ved siden av meg og snuste lykkelig rundt. Brått begynte hun å krafse med potene i ansiktet sitt, vakler fra side til side før hun begynte å falle til sidene.
Jeg var jo borte hos henne på et øyeblikk, hun hadde falt sammen med labbene krøllet opp under haka som om hun skulle klø øynene sine mens hun skalv lett, og reagerte ikke på at jeg var der og tok på henne engang.
Så jeg løftet henne opp og bar henne inn (takk og lov at hun er så liten) og ropte på Fredrik. Vi la henne i et stort pledd og passet nøye på henne, jeg tenkte at om det ikke gir seg så må vi jo så klart ta henne til veterinæren. Men etter kun noen få minutter kviknet hun til igjen og under 5 minutter etter at hun falt på plenen ute så løp hun glad og fornøyd rundt inne igjen.
Takk og lov at hun kom seg så fort, men jeg har snakket med veterinær likevel. Hun tenkte som jeg: Stivkrampe var det ikke, det gir seg ikke av seg selv. Alergisk rekasjon var det neppe for når det er så kraftig at hunden får et anfall gir det seg ikke på under 5 minutter. Kulde var det neppe, det var rundt 7 grader på gradestokken utenfor kjøkkenvinduet og det var enda i skygge, vi var i sola. Og det eneste vi står igjen med da er epilepsi.
På veterinærens råd holder vi øye med henne nå, skjer det igjen blir det full utredning, det har jeg bestemt. Skjer det ikke igjen, ja da var det kanskje mange mange faktorer som tilsammen utløste et epilepsi-lignende anfall på hunden.
Jeg håper selvklart på det siste, men gjett om jeg er glad for at vi har en liten bil å disponere nå! Jeg vet naboen hadde kjørt oss, eller til og med lånt oss en av sine to biler, men det er veldig herlig å slippe det.
Jeg har ikke sett noe tegn til noe som påminner engang i løpet av dagen i dag. Vi har nettopp vært ute i skogen borte ved travbanen i en times tid, Jewell har fått løpe fritt i skogen der og nå ligger hun som et skutt kadaver på sofaen og snorker så jeg hører henne helt hit.
Over til noe annet, naboen på andre siden av veggen har tenkt å selge. De har lagt ut annonse på blocket.
Gjett hva de vil ha? 275 000!!!!!!
Vi kjøpte for ett år siden for 75 000! De som solgte i januar fikk solgt for 80 000. Han kommer aldri i livet til å få nesten 300 000 for en bostadsrett i sverige, ikke engang i hudiksvall koster en bostadsrett så mye, og du får SELVEIER for 200 000 eller mindre både i hudiksvall og delsbo!! Nei, han drømmer. Seriøst.
Over og ut, nå skal jeg se film :)
Subscribe to:
Posts (Atom)