Det kjennes litt som et delemål er nådd

Jeg klatret på vekta i helgen. Og dro frem målebåndet.

I noen uker har mine bukser i størrelse 46 føltes litt romslige, men jeg har jo tenkt at de drar jo litt på årene, klart de blir litt utvida av mye bruk og så videre.

Men her på lørdagen klatra jeg likevel på vekta, og lukket øynene.
Ingenting å frykte! 86,8 kilo veier jeg, 100 små gram unna min laveste vekt etter kostomlegningen.
Hurra!

Jeg har altså ikke nådd mitt neste delemål som er "under 80 kilo" enda, men jeg nøyde meg ikke med vekt denne gangen. Desember 2007 var sist jeg målte centimeter, så det var vel på tide. Og selv om vekta ikke er det laveste enda (100 gram til som sagt) så er jeg mange centimeter mindre enn sist jeg var under 87 kilo.
Jeg ble så opprømt så jeg dro på ÖB og kjøpte ny ridebukse, i størrelse 44.
Og den passet!!

Enda mer opprømt prøvde jeg mine leggchaps. De er i svart skinn, veldig lite brukt. Når jeg kjøpte dem var det så vidt jeg fikk på borrelåsen høyest opp. Det er 3 store borrelåser på siden og en rem med borrelås som man fester rundt under kneet.
Høyest opp har jeg så vidt fått kontakt mellom de to delene som utgjør borrelåsen.
Nå kan jeg faktisk dra det litt for langt til og med, litt overlapp andre veien!

Som en unge sto jeg og tok borrelåsen av og på, så kommer Maja inn i stallen. "Se her" Utbryter jeg og viser. Hun ser lett undrende ut, jaha, jeg tar på en leggchaps, hva er greia. Jeg forklarer.
Og så sier jeg: "Se nå, se her!!" og viser igjen hvor mye jeg overlapper nå. Og NÅ er Maja imponert og synes OJ så bra, skikkelig knall jo!
Det kjennes veldig bra.

Jeg står kanskje litt stille vektmessig og pipler sakte ned, MEN jeg minsker i omfang og det er verd nesten mer. Det betyr at ridninga gir utslag, jeg setter muskler og forbrenner fettet, og det er mer viktig for meg enn om vekta mi når et spesifikt antall kilo!