"Velkommmen til teknisk support, du snakker med Rita"

Noen ganger er det veldig mange venner som trenger datasupport samtidig.

Spesielt ofte hender det at dette også er venner som sjeldent kontakter oss med mindre de har dataproblem.

Jada, Hild, vi babler masse utenom, jeg sikta IKKE til deg ;)

Men det er klart, vi tar gjerne på oss å hjelpe den nærmeste familien og våre beste venner med råd og tips.

Akkurat nå sitter min kjære mann hjemme og tester min lillesøsters PC.
Jeg trodde det var hovedkortet, men det kan vise seg at Rammen er mer i søkelyset nå gitt.

Og jeg skammer meg dypt! Jeg trodde og var helt overbevist om at jeg kjøpte en PC med 512 mb ram. Jeg trodde det, fordi jeg mener ærlig at 256 mb ram var for lite for å kjøre XP OG spill samtidig.

Og min stakkars søster, her har hun da tålmodig sittet og spilt Sims 2 på XP.. på en PC med 256 mb ram.....

Og jeg skal være nerd?!?

Vel, jeg gjør det godt igjen med å bestille 1 gig ram til henne. Bestilt og pakket og sendt alt faktisk. Så får vi se om ikke PCen får litt fart på seg likevel!

Hvordan kan du vite hva som er best for meg?

"det er bare å"

Av og til får jeg mark av sånne setninger som begynner med dette.
Det er ikke alltid "bare å".

"Det er bare å trene så blir du kvitt alt"

Javel. Jeg skulle likt å se de samme som uttaler dette så lett, med en lett arrogant holdning og bedrevitermine, trene med kraftløsheten og verken i hele kroppen som en influensa bringer med seg. Vel og merke uten febern og hoste eller nysekuler, kun med verken i kroppen og kraftløsheten.

Tren med det dere! Ikke? Dere benker dere opp i sofaen med te og pledd?

SÅNN ER MIN HVERDAG!
Min gjennomsnittlige hverdag er med influensaverk i store deler av kroppen og kraftløsheten som om jeg skulle hatt feber. Og så skal jeg bare ta meg sammen og skjerpe meg?

Ikke snakk om meg som om dere vet bedre enn meg hva som fungerer for MIN kropp, ellers takk. Dere har ikke anelse om hva dere snakker om. Det imponerer ikke meg med masse planløse råd fordi de høres bra ut. Det imponerer ikke meg med enorm kunnskap ved å hevde slik og sånn hjelper. Det kan dere ikke vite!


Hvor mye har jeg ikke prøvd allerede? Medisiner mot smerter javel, jeg kan jo alltids ta det, men det er ikke bra for kroppen. Varme bad? joda, hjelper der og da. Så tar det 20 minutter så er kroppen min like stiv og vond. Massasje? jada, om den er fjærlett, men da hjelper den ikke, og dyp ordentlig massasje er tortur. Akupunktur? Det har jeg ikke fått trua meg til enda med min nåleskrekk, og før noen bedreviter rekker å kommentere at "det er ikke noe å være redd for, nålene trenger ikke gjennom huden, så det gjør jo ikke vondt" så kan jeg fortelle at det overhode ikke er smerten ved nåler jeg er redd for. Det er en spiss liten ting og om den penetrerer min hud eller ikke er irellevant.

For å si det sånn.. jeg har prøvd mye av ikke kjemiske saker.
Og jeg har møtt så mange av dere som så lett uttaler dere uten å ha fjerneste anelse.

Dersom dere vil imponere meg, så kan dere prøve med følgende:

"Vet du, helt ærlig, så har jeg ikke ANELSE om ossen det er for deg, og du har kanskje prøvd dette men tror du at dette vil hjelpe....?"

DET hadde overraska meg.

Littegranne støl ja!

Jeg var og red en kollegas araber i går. El Zan Than heter han, barnebarn av El Mokhtar. Sier kanskje ikke dere lesere så mye, men om jeg sier Den Svarte Hingsten- filmen, ikke serien, men filmen, så ringler det kanskje en bjelle. El Mokhtar var en av de to svarte hingstene som spilte Den Svarte Hingsten i den filmen. Så El Zan Than er en fin liten hest :)

Og skvetten og! Må være at han er 20 år gammel nå, men i går blåste det liten storm, og da var det meste litt mer skummelt enn normalt. Han hoppet litt hit og dit, og når vi passerte vandrehjemmet på vei hjem kom et skikkelig vindkast, så alle flagg smalt ekstra mye, en gren braste i bakken bak han OG et ekorn løp over veien foran han. Det ble litt i meste laget selv for en erfaren avslappet herremann på 20 år. Forståelig nok. Det ER et fluktdyr, høy alder eller ikke :)

Så hoftene fikk litt juling. Det får jeg betale for i dag. Likevel er jeg mindre støl i lår, mage, rygg og armer i forhold til det jeg forventet å være.

Vidre fikk jeg tatt meg sammen og rydda leiligheta ganske bra onsdagen. Det står tomesker på gjesterommet OG på verandaen, men i det minste ligger det ikke og flyter saker over hele leiligheten.

Skal ta meg sammen og rydde i klesskapet, for nå er det VELDIG mye klær jeg aldri bruker der. Skal kaste slitte bukser nå, og fjerne en del klær, kaste alt sammen.
Skal også få trua gubben til å være med på å bære litt tomesker ned i boden.
En dag må jeg gå over saker i boden også sukk...Det er nok mye der som kan kastes gitt.

Gubben fikk desverre ikke jobben på Opera Software. Så vi leter vidre. Må vel snart snakke med svigers der hjemme om den leiligheten. Hun som eier den ville vite før 1 oktober om vi skulle ha den eller ikke..

Så mye for ryddig overalt

Hele kåken flyter! :O

Sånn er det når det er 3 helger på rad med farting. Det flyter overalt virker det som, og det ligger tomesker overalt etter nye saker som er kommet i hus. Nå må det faktisk ryddes litt.

Spurte min kjære så fint om han kunne hjelpe meg å rydde litt i dag, nå skal vi få det nogenlunde greit igjen syns jeg.

I forgårs var han i et jobbintervju for Opera Software i Oslo. Håpet er at han får seg jobb der. Og håpet er at den er riktig bra lønna.
Så får jeg krysse fingrene for at jeg også får en jobb med nogenlunde anstendig lønn. Det hadde vært en fin erfaring å få med seg fra norge syns jeg, at man endelig faktisk får ordentlig lønn for strevet..

Trist uke er bak meg.

Natt til den 27ende August døde tante Eldbjørg.
Natt til vår bryllupsdag. Det ble en tung dag. Det var en dag vi skulle feire, 2 år lykkelig gift, men den gang ei.

Heldigvis hadde vi vært på GK og spist en bedre middag den søndagen, det hadde blitt så underlig å feire med viten om at tante ikke levde lenger.

Det gikk fort. Hun var vistnok ganske fin lørdagen, søndag klaget hun litt til svigermor og svigerinna som var på besøk, og kastet opp senere på kvelden. I løpet av natten døde hun da.

Gubben hadde fått forskudd på arv uken før. Første vi gjorde var å fleske til med mange penger og en enorm blomsteroppsats. Tante var helt overveldet, så glad at hun nesten gråt når gubben snakket med henne på telefon dagen etter.

Vi rakk vise vår takknemlighet. Takk og lov for det.

Jeg tror faktisk hun visste, når jeg tenker tilbake. Hun visste at "nå snart" og gjorde opp sitt jordiske gods, og så det vel i havn før hun takket for seg og reiste hjem til sin elskede mann, sin elskede søster og sin elskede Gud. Hun har vel ikke vært spesiellt lykkelig siden Randi døde for 4-5 år siden. Det siste halve året hadde hun det bedre enn på lenge, hun hadde flyttet til seniorbolig der hun fikk tilsyn hele dagen, men fortsatt ikke bodde på sykehjem eller gamlehjem på noe vis. (det lå i samme bygget riktignok men det HET ikke sykehjem eller gamlehjem, det var vel det som var viktig). Hun kunne snakke med folk om hun ville, det fantes heis så hun kunne gå ut om hun orker, og ville hun være alene, ja da var det bare å gå inn på rommet sitt og lukke døren. Må jo ha vært helt herlig for henne etter så mange år lenket til leiligheten sin?

Jeg skulle egentlig ønske hun hadde fått nyte denne luksusen noen år til, men samtidig lengtet hun vel til å treffe sine kjære igjen.

Begravelsen var fin den, folk gråt slik man gjør i begravelser og jeg hadde et stort vemod i hele meg. Men det er en stor trøst for meg at Tante nok er lykkeligst der hun er nå fremfor i det nedslitte gamle skallet som hennes kropp hadde blitt. Jeg tror hun rett og slett var "mettet av dage" som de så fint sa før i tiden.

Siden vi reiste over torsdag for en uke siden, og begravelsen var mandag denne uken så hadde vi en del dager til overs. Gubben var moralsk støtte for sin familie, og jeg besøkte mamma og mine søstre. Fikk jobbet meg litt som designer og data-ekspert, og gjorde et par mennesker meget lykkelige med å lage brosjyrer med å ta i bruk datamaskin, printer, et standard tekstbehandlingsprogram og litt fantasi.

Jeg var også på jobbintervju fredagen som var. Rekrutteringsfirma, så jeg må nok gjennom en runde til sammen med oppdragsgiveren også før jeg kan regne med noe svar. De ville i alle fall vite når vi kom over neste gang og ga meg beskjed om å høre av meg når jeg visste mer bestemte datoer. Vi venter på at et firma skal gi beskjed til min mann om hvilken dato DE vil han skal komme på 2 linje intervju hos dem, og dette fortalte jeg jo til rekrutteringsfirmaet når jeg var der, at jeg regner med at vi er på plass i oslo innen 14 dager anslagsvis.

Nå får vi se. Drømmescenarioet er jo at gubben får jobbtilbud fra dem, bra lønn og at jeg også får et jobbtilbud om ikke annet så vikariat på et halvårstid. Får vi dette og en bra start-dato kommer vi nok til å flytte over før 1 desember.
Hvilket igjen betyr at vi må sette til side en del penger fremover så vi kan tære på dette mellom lønninger, og finansiere flytt, husleie og depositum, samt bankre opp mat i skap igjen.

Jeg har lyst til å ha desember på meg til å organisere jul og slikt faktisk, så derfor håper jeg å flytte i løpet av november senest. Det er IKKE gøy å bo i pappesker i jula!

Skjønt, bor vi i oslo og omegn så er jo familien bare noen små kvarters kjøring unna. :)

Nå har jeg en drøm om å kjøpe egen bolig "snart". Gubbens forskudd på arv har vi brukt store deler av til å betale ned gjeld her og der, og vi har ristet hånd på, han og jeg, at vi leier et års tid til mens vi pøser inn penger på hans kapitalkonto igjen for å fylle opp av det vi har brukt. Unntak blir ting han har kjøpt utelukkende til seg selv, sånn som PCen han skal hente snart, men alt som er brukt på å feie bort gjeld, billån, kredittkort og sånt skal vi betale inn igjen på kontoen hans. Når det er gjort så er jo alle saker og ting følelsesmessig våre også, ikke følelsesmessig HANS.

Men når vi kjøper.. åå så bra det skal bli, helt vårt eget, vi gjør HELT som vi vil, vil vi ha svarte tapeter med gule og sjokkrosa sirkler på så kan vi tapetsere med det (neida slapp av det kommer vi aldri til å tapetsere med!) og vil vi ha det helhvitt overalt så ble det sånn også! Jeg håper å få plass til en spisestue med plass til 6-8 personer rundt, så det går an å innvitere til julemiddag uten at bordet synker sammen på midten og alle sitter med albuer i magen.
*dagdrømme*