Natt til den 27ende August døde tante Eldbjørg.
Natt til vår bryllupsdag. Det ble en tung dag. Det var en dag vi skulle feire, 2 år lykkelig gift, men den gang ei.
Heldigvis hadde vi vært på GK og spist en bedre middag den søndagen, det hadde blitt så underlig å feire med viten om at tante ikke levde lenger.
Det gikk fort. Hun var vistnok ganske fin lørdagen, søndag klaget hun litt til svigermor og svigerinna som var på besøk, og kastet opp senere på kvelden. I løpet av natten døde hun da.
Gubben hadde fått forskudd på arv uken før. Første vi gjorde var å fleske til med mange penger og en enorm blomsteroppsats. Tante var helt overveldet, så glad at hun nesten gråt når gubben snakket med henne på telefon dagen etter.
Vi rakk vise vår takknemlighet. Takk og lov for det.
Jeg tror faktisk hun visste, når jeg tenker tilbake. Hun visste at "nå snart" og gjorde opp sitt jordiske gods, og så det vel i havn før hun takket for seg og reiste hjem til sin elskede mann, sin elskede søster og sin elskede Gud. Hun har vel ikke vært spesiellt lykkelig siden Randi døde for 4-5 år siden. Det siste halve året hadde hun det bedre enn på lenge, hun hadde flyttet til seniorbolig der hun fikk tilsyn hele dagen, men fortsatt ikke bodde på sykehjem eller gamlehjem på noe vis. (det lå i samme bygget riktignok men det HET ikke sykehjem eller gamlehjem, det var vel det som var viktig). Hun kunne snakke med folk om hun ville, det fantes heis så hun kunne gå ut om hun orker, og ville hun være alene, ja da var det bare å gå inn på rommet sitt og lukke døren. Må jo ha vært helt herlig for henne etter så mange år lenket til leiligheten sin?
Jeg skulle egentlig ønske hun hadde fått nyte denne luksusen noen år til, men samtidig lengtet hun vel til å treffe sine kjære igjen.
Begravelsen var fin den, folk gråt slik man gjør i begravelser og jeg hadde et stort vemod i hele meg. Men det er en stor trøst for meg at Tante nok er lykkeligst der hun er nå fremfor i det nedslitte gamle skallet som hennes kropp hadde blitt. Jeg tror hun rett og slett var "mettet av dage" som de så fint sa før i tiden.
Siden vi reiste over torsdag for en uke siden, og begravelsen var mandag denne uken så hadde vi en del dager til overs. Gubben var moralsk støtte for sin familie, og jeg besøkte mamma og mine søstre. Fikk jobbet meg litt som designer og data-ekspert, og gjorde et par mennesker meget lykkelige med å lage brosjyrer med å ta i bruk datamaskin, printer, et standard tekstbehandlingsprogram og litt fantasi.
Jeg var også på jobbintervju fredagen som var. Rekrutteringsfirma, så jeg må nok gjennom en runde til sammen med oppdragsgiveren også før jeg kan regne med noe svar. De ville i alle fall vite når vi kom over neste gang og ga meg beskjed om å høre av meg når jeg visste mer bestemte datoer. Vi venter på at et firma skal gi beskjed til min mann om hvilken dato DE vil han skal komme på 2 linje intervju hos dem, og dette fortalte jeg jo til rekrutteringsfirmaet når jeg var der, at jeg regner med at vi er på plass i oslo innen 14 dager anslagsvis.
Nå får vi se. Drømmescenarioet er jo at gubben får jobbtilbud fra dem, bra lønn og at jeg også får et jobbtilbud om ikke annet så vikariat på et halvårstid. Får vi dette og en bra start-dato kommer vi nok til å flytte over før 1 desember.
Hvilket igjen betyr at vi må sette til side en del penger fremover så vi kan tære på dette mellom lønninger, og finansiere flytt, husleie og depositum, samt bankre opp mat i skap igjen.
Jeg har lyst til å ha desember på meg til å organisere jul og slikt faktisk, så derfor håper jeg å flytte i løpet av november senest. Det er IKKE gøy å bo i pappesker i jula!
Skjønt, bor vi i oslo og omegn så er jo familien bare noen små kvarters kjøring unna. :)
Nå har jeg en drøm om å kjøpe egen bolig "snart". Gubbens forskudd på arv har vi brukt store deler av til å betale ned gjeld her og der, og vi har ristet hånd på, han og jeg, at vi leier et års tid til mens vi pøser inn penger på hans kapitalkonto igjen for å fylle opp av det vi har brukt. Unntak blir ting han har kjøpt utelukkende til seg selv, sånn som PCen han skal hente snart, men alt som er brukt på å feie bort gjeld, billån, kredittkort og sånt skal vi betale inn igjen på kontoen hans. Når det er gjort så er jo alle saker og ting følelsesmessig våre også, ikke følelsesmessig HANS.
Men når vi kjøper.. åå så bra det skal bli, helt vårt eget, vi gjør HELT som vi vil, vil vi ha svarte tapeter med gule og sjokkrosa sirkler på så kan vi tapetsere med det (neida slapp av det kommer vi aldri til å tapetsere med!) og vil vi ha det helhvitt overalt så ble det sånn også! Jeg håper å få plass til en spisestue med plass til 6-8 personer rundt, så det går an å innvitere til julemiddag uten at bordet synker sammen på midten og alle sitter med albuer i magen.
*dagdrømme*
No comments:
Post a Comment