Den første opprinnelige forskjellen er vel egentlig alle sjelers dag og natt, og alle helgens dag og natt.
Kirkehistorien har Alle helgners natt, natten mellom 31 oktober og 1 november. Alle helgners dag kommer da 1 november, hvorpå du har alle sjelers natt natten mellom 1 og 2 november og alle sjelers dag da den 2 november.
Alle helgners natt er natten for å minnes alle martyrer og helgner. Denne natten var i katolsk tid fylt med messer og bønn for deres sjeler og å be om tjenester og hjelp, noe det er også i dag.
Påfølgende dag fortsetter i samme stil, og kvelden innledes for å tenne lys for alle døde som ikke er blitt erkjent martyter eller kanonisert på noe vis. Man ba denne natten for alle de som døde uten å få den siste salve eller tilgivelsen og da havnet i skjærsilden. Det ble sagt at denne natt og påfølgende dag skulle man ikke smelle dører av risk for å klemme en sjel i døren, og man skulle ikke spinne garn av samme anledning. Noen steder gikk de så langt som til å unngå å arbeide av redsel for å risikere en omvandrende sjel!
På folkemunne ble det også sagt at denne naten og dagen ville de som hadde havnet i skjærsilden oppsøke alle de hadde en uoppgjort sak med for å hevne seg.. eller gjøre opp. I kirken unngikk man å ha midnattsmesse slik at de døde skulle få den timen til å ha sin egen messe og forsøke å komme seg fra skjærsilden og inn perleporten.
I Norden har vi ikke noen særlig tradisjon på å feire disse dagene slik man gjorde i gamle dager, og svært mange av tradisjonene forbundet med disse to dager har gått tapt, vel og merke de som ikke hadde med den katolske kirken å gjøre. Som alltid når man hadde med døde som bokstavlig talt trasket rundt i åpenheten valgte man disse dagene å korse alt: Kors i brød, pinner i kors i peisene, sette kors med kull over alle dører også videre og så videre. Siden det var de dødes sjeler man ventet å møte på og ikke de underjordiske var man dog ikke opptatt av å sette stål over dør eller strø salt i alle kroker.
Men man var også opptatt av å hjelpe de døde. Midnattsmessen for eksempel, og at man lot en bibel ligge fremme om man hadde en slik, stilte fram mat og drikke til de døde mange steder.
I england hadde man All Hallow's Eve, også kjent som All Saint's day, All Hallows eller Hallowsmas og det er fra engelskmenn som emigrerte til USA at vi har Halloween. Denne ble tradisjonellt feiret 1 november, men feires nå et sted mellom 31 oktober og 1 november, helst nære en helg så man kan feire ordentlig.
Samhain var noe Kelterne feiret, feiringen av avsluttet innhøsting av alt natur og gård kunne bidra med samt feiring av at vinterhalvåret ble innledet 31 oktober. Alle ble oppfordret til å slukke ilden i ildsteder og alle lamper denne natten av druidene, dette kunne lokke til seg mørke krefter som lurte rundt i skyggene. Var man tvungen å gå noe sted eller skulle forflytte seg mellom gårder bar med seg lykter utskpret av store neper eller kålrot som ble skåret ut til et skremmende ansikte for å holde onde ånder borte, forløperen til den amerikanske Jack-O lanternene! Lykten ble sagt å skulle avspeile smeden Jack som hadde greit å lure djevelen og ble nektet å komme inn i helvete like mye som i himmel. Det ble sagt han virret rundt på veiene og forsøkte å finne tilbake hjem mens han helte glødende kull ned i nepene han hadde spist til de ble hule.
Rundt år 400 begynte tradisjonene å endre seg i takt med katolismen som spredde seg, alle helgers dag ble flyttet fra slutten i mai til slutten på oktober for å lure med de hedenske kelterne på å feire dette sammenfallende med Samhain. Antagelig for å lure flere andre med på det også.
Haloween feires da i USA, og skikken kom blandt annet med innvandrere irer og engelskmenn, men også katolismen har jo hatt for vane å feire sine døde og huske dem, og som vi alt leste over ble jo den katolske sjelefeiringen flyttet til senhøsten på 400tallet og dermed kom jo denne form av feiring med italiernere, spanjoler og alle mulige andre som kom fra katolske land. I begynnelsen var nok feiringen veldig tro den katolske læren og samhain men over tid forandret feiringen seg til resultatet av et sammensurium av kulturer.
Å kle seg ut og gå fra dør til dør og tigge godbiter stammer for eksempel fra Skotland, men er like mye med inflytelse fra Guy Fawkes Night som feires den 5 november med maskerade, brenne dokker på gata, ha store bål rundtom og det er her "digg eller deng" kommer fra dessuten. Guy Fawkes Night var den natten barna ble tillatt å tulle med de voksne for å få sin vilje frem og kunne blåse i alle konvensjonelle regler som gjaldt alle andre dager.
Helt i begynnelsen var all halloween-feiring private familier som dro i gang noe helt til Lions tok over på 1920tallet og dro alt ut på gatene. En stund resulterte dette i barn som dro "digg eller deng" litt for langt til uskrevne regler som å ha lyset tent om man ønsket maskeradetroppene velkommen eller ha lyset slukket om de ikke var velkommen, og en voksen mamma eller pappa som slo følge med både for å beskytte barna men også for å beskytte alle husene mot litt for drøye pek.
Først ved 1950 tallet hører vi om Haloween i denne formen i skandinavia, men rundt 1990 tallet er det handelsstanden griper tak i dette og drar det i gang til det vi kjenner i dag. Vi får vel se om skikken har kommet for å bli!
No comments:
Post a Comment