02 January 2011

Og da var jule og nyttårshelgen omme

Og jeg sitter da her og gleder meg overhode ikke til å dra på jobben i morgen.
Hva kan jeg gjøre med det ? Jeg trives rett og slett ikke like bra med telefonjobb som en mailjobb.
Men skulle jeg ta opp dette på jobben kommer jeg til å bli avspist med "dette er et callcenter".
Ja det vet jeg faktisk at det er, men jeg kan vel savne mailjobben min likevel?

Jeg merker jeg har blitt dårligere i fibroen etter mailavdelinga ble nedlagt. Nå må jeg sitte med flere ruter til verktøyet åpent fordi jeg må ta mail i en rute, og ringer telefonen må jeg avbryte hele tankerekka jeg var midt i, hoppe over til et annet vindu, arbeide med telefonkunden der til det er ferdig eller til vi har avtalt en callback, avslutte det jeg holder på med der og deretter gå tilbake til mailen min og plukke opp igjen og begynne helt forfra i tankerekka mi, oversikten over hva som er gjort og hva som må gjøres og så videre. Jeg hater det.

Det var så mye enklere før når jeg bare måtte fokusere på enten mail eller telefoner, og siden nå det ikke går hadde det vært superduper med X timer der man er av telefonen og kun tar mail og så hopper inn på telefonen når man er ferdig. Skulle vært superduper. Men klienten vil ikke det heller, og da får man gjøre det beste utav det.

Men jeg kjenner det på kroppen og sjela at jeg ikke lenger trives like bra. Og det er ikke så mye hverken jeg eller firmaet kan gjøre med dette siden vi bare etterkommer klientens krav.

Jeg skulle hatt godt av et par uker til med ferie nå faktisk. Den ferien jeg hadde i sommer og det jeg klarte å hvile meg opp da ble totalt spolert av å komme tilbake til varsel, varselforhandlingene og etterspillet der, så det overskudd jeg hadde hvilt meg opp til forsvant på bare et par uker.

Heldigvis begynner ferieåret den 1 april på jobben. Jeg kanskje skal ta meg litt ferie til påska? Søke de dagene fri? Bare for å slappe av litt! Det hadde jo vært koselig.

Jeg kan jo i alle fall se frem til å få besøk i vinterferien til datra til en veninde, så det kommer også til å bli skikkelig koselig.

Og hvem vet hva fremtiden bringer? For hver uke, hver måned som min kjære får jobbe med programmering øker hans verdi på arbeidsmarkedet. Om jeg nå biter tenna sammen og holder ut så kan vår situasjon se svært positiv ut om et par år.

Det er kun en ting å gjøre, bite tenna sammen og gjøre det beste utav det. Man får jo nesten ikke gjort så mye annet.
Men akkurat nå skal jeg innrømme at det er litt tungt.

♥♪♫•*¨*•.¸¸❤¸¸.•*¨*•♫♪♥♪♫•*¨*•.¸¸❤¸¸.•*¨*•♫♪

Tjingeling!

//Rita

2 comments:

Unknown said...

"g siden nå det ikke går hadde det vært superduper med X timer der man er av telefonen og kun tar mail og så hopper inn på telefonen når man er ferdig. "

Synd det ikke lar seg gjøre, for det ville jo være en god løsning.

Men glem ikke se etter andre muligheter innad i firma da. Kan jo tenkes at det finnes andre avdelinger eller posisjoner som du ville trivdes bedre i?

Unknown said...

jada, det er jo ikke utenkelig at det enten finnes eller dukker opp over tid, så jeg biter tenna sammen, det gjør jeg. Og så er jeg vel også nede i en temporær svakke. Håper jeg.