Jeg leste i går om noen menn i Dagbladet. De har opplevd kvinner de har vært sammen med, disse kvinnene har blitt gravid, og født barnet. Mot deres vilje. De ønsket at kvinnen skulle ta abort, og kvinnene nektet. De ønsker like stor makt til å bestemme abort som en kvinne.
Jo jeg kan forstå tanken. Det er ikke spesielt morro når man forsøker å unngå å plante små kopier av seg rundt om. Og når det brått skjer har man ingenting man skulle sagt.
MEN.
Det er IKKE menn som betaler med søvnløse netter og 70 år med tårer og savn etter en abort.
Det er heller IKKE menn som går gravid 9 måneder, spyr halve tiden, ser ut som en flodhest den andre tiden, føder i 20 timer, svetter, blør og revner, sitter på svømmering i 3 uker mens sting leger og pisser syre en uke. For ikke å snakke om svangerskapsdepresjoner, ammesmerter, såre brystvorter og barn som får tenner.
Den dagen de har de samme symptomene i kroppen som kvinner mens kvinner lider seg gjennom denne fantastiske prosessen synes jeg de har like stor rett til å bestemme over abort - ikke abort. Visst sørger også menn når kvinner tar abort og mannen ville ha barnet. Det er ikke det jeg sier.
Hva JEG derimot tenker er at det er blodig urettferdig mot en mann, når hans kvinne først er gravid og insisterer på abort, og han selv absolutt IKKE er klar for barn hverken følelsesmessig eller økonomisk, at hun påtvinger han faderskap og barnebidrag. HAN ønsket ikke barnet og oppfordret til abort av den grunn. hvorfor skal hun påtvinge han å ta ansvar for barnet da? det var jo det han gjorde når han ba om abort: Tok ansvar! han sa i fra at "jeg er ikke i stand til å takle ansvaret!"
Skulle vi påtvunget en dritings pilot å fly Braathens sine fly kanskje?
Nei, jeg mener dette:
Hvis en kvinne blir gravid, og mannen sier nei, jeg er ikke klar, da får hun klare seg selv om hun insisterer på å føde barnet. Jeg synes at når en mann sier klart fra "nei, abort vær så snill" fordi han VET han ikke er klar for ansvaret, så burde han ikke påtvinges ansvaret.
Om man har et fast forhold med en partner, burde en av de mest logiske samtaleemner være "hva gjør vi om hun blir gravid, selv om man bruker beskyttelse?"
Den type samtale kommer definitivt til å vise den andre parten hva de står overfor om en "ulykke" skulle skje. Mannen kommer til å ha det klinkende klart for seg om kvinnen er for eller mot abort. Kvinnen kommer til å ha klinkende klart for seg om mannen er av den som tar sitt ansvar enten han liker tidspunktet eller ikke, eller om han tar sitt ansvar ved å si i fra at han IKKE er klar for ansvaret.
NEI det er ikke feil av en mann å be om abort. Det er å vise ansvar å si i fra!
NEI det er heller ikke feil av kvinnen å føde sitt barn likevel, men jeg synes det er frekt av kvinnen å da kreve at mannen likevel skal stille opp hvis han ønsket abort.
Det må da gå an å SNAKKE sammen? Hva skjedde med å se litt forbi sin egen rosa sky og tenke på konsekvensene av kjærlighet! Og også MENN får ta ansvar for at de ikke skal plante kopier rundt om, hvis de vet de ikke er klar for å få barn og bli pappa. Den eneste man VIRKELIG kan stole på er seg selv. BRUK KONDOM FFS!
1 comment:
Sött:)
(Men jeg syns det her med födsler er en smule overdramatisert. Jeg trodde også det var like dramatisk som på film, men ifölge muttern sa det bare "Plopp!":)
Post a Comment