Jeg ble oppringt av lokalavisa i dag!
Jeg var vel forberedt på omtrent hva som helst annet enn akkurat det.
En av våre oppdragsgivere har levert en forecast som tilsier at vi potensielt må nedbemanne litt. Hvor mye gjenstår å se og vi i fagforeninga er selvklart involvert.
Vi skal jo da forhandle iht LAS om hvem det er som berøres og hvor mange og så videre, og i den anledning må da firmaet advare de ansatte en viss tid føre om at kanskje kanskje muligens må noen sies opp.
Dette skjedde da i dag.
Og jeg var da forberedt på å stå til benyttelse for firma og medlemmer med den kunskap jeg nå besitter, råd, veiledning og så videre, og jeg var forberedt på å løpe på møte fra morgen til kveld.
Jeg var dog overhode ikke forberedt på at også lokalavisa ville ha en bit!
Jeg visste at de nok kom til å omtale det, men det slo meg aldri at de også ville ha fagforeningas uttalelser. Og jeg som Vise-ordfører ble brått oppringt der jeg satt på kontoret og lengtet hjem med dundrende hodepine og knurrende mage, vår ordfører var syk så da var det meg.
Løftet av telefonrøret, presenterer meg med "Hei det er Rita" og på andre siden hører jeg "ja det er (har glemt navnet) og jeg er journalist for Ljusdals Posten!"
Jeg trodde jeg skulle trille av stolen. Så han fortalte han hadde snakket med vår plass-sjef og at han hadde vist til meg for uttalelser fra fagforeninga.
Og så ble jeg rett og slett intervjua om situasjonen!
Nå gjenstår det å se hvor mye han vred på det jeg sa og hvor mye annet han har puttet av ord i munnen på meg da. Men vi kanskje får kjøpe ljp til en forandring i morgen? Må jo nesten se hva jeg citeres på!
No comments:
Post a Comment