Avhengighet

Det vanedannende stoffet som ingen tenker over, det som like mange blir avhengig av, om kanskje ikke fler enn de som blir avhengig av alkohol. Det er lovlig, du får tak i det overalt, det brukes i det meste av ferdige produkter, kaker, godterier og snacks.

Jeg snakker om sukker.

Jeg har ikke tenkt å bli like ekstrem som Gro Harlem Bruntland i å sammenligne det med barnemishandling å gi barna godterier og hva hun nå ikke liret av seg. Men jeg er helt enig med henne i at sukker er mer farlig enn folk liker å innse.

Jeg leste en forskninsrapport fra Dr William Coda Martin i USA. Han begynte på midten av 50 tallet å forske på sukker og hvordan kroppen påvirkes av det.
Kort fortalt: Sukker er et ufullstendig karbohydrat. Alle husker fra kjemitimer at alle molekyler som er ufullstendige, ønsker å bli komplette, og haker seg på noe i nærheten. I sukkerets tilfelle danner sukkermolekylene lange rekker av karbohydrater. Nå snakker vi da om raffinert sukker, selv om det er ubehandla, ubleka, råsukker eller kall det hva du vil. Det spiller ingen rolle, raffinert sukker er ikke naturlig uansett hva man kaller det, og det fins i mine øyne ikke noe sukker som er bedre enn annet, foruten naturlig fruktsukker.

Raffineringen fjerner alt moder natur har utstyrt planten med slik at vi trygt og uten men kan fordøye og forbrenne karbohydratene og alt det andre. Vi står igjen da med et 100% rent og ufullstendig karbohydratmolekyl.

Det Dr Martin oppdaget under sin forskning var at når menneskekroppen tar opp og forbrenner et så rent og ufullstendig karbohydrat som vanlig raffinert sukker, ble det dannet et toxin i kroppen som kalles pyrjuvic acid på engelsk. Dette hoper seg opp i kroppen når kroppen ikke klarer kvitte seg med det fort nok. Hvor fort kroppen kvitter seg med toxinet er forskjellig fra folk til folk, og hvor sensitiv man er for virkningen av opphopningen er også varierende.
Grunnen til at det hoper seg opp er for det meste et mye høyere inntak av karbohydrater generellt, men som oftest sukker, enn hva kroppen klarer behandle. Opphopingen fører til at Pyrjuvic Acid angriper celleveggene til celler i hjernen, sentralnervesystemet, de røde blodcellene og antagelig også muskelceller. Det legger seg rundt som klister og hindrer cellens naturlige oksygenopptak en god del. Dette hemmer cellens arbeide, og den dør til slutt. I veldig stor grad havner vi da på en degenerativ sykdom!

Merk igjen: Dette gjelder ikke fruktsukker, dette gjelder raffinert sukker og antagelig er forskningen gjort på en god del høyere inntak av sukker enn Ola Nordmann har. Likevel er det skremmende.

Mange som blir bra av sin fibromyalgi ved å spise lavt innehold av karbohydrater kanskje har problemer med akkurat dette for alt jeg vet. Jeg håper jeg selv har det.

Men så var det dette med avhengigheten da. Sukker er vanedannende, i like stor grad som alkohol, dop og sigaretter. Kanskje mer fordi det ikke anses som noe farlig? Min mann ramlet over en annen forskningsrapport der de gjorde forsøk på rotter. Rottene fikk tilgang på heroin og sukker, og så ble de nektet denne tilgangen til de fikk abstinenser. Når de da fikk valget mellom sukkervann eller heroin, valgte de sukker, hver gang. Det er ganske sterke signaler!
"det er forskjell på rotte og menneske". Javisst. Men grunnen til at de valgte rotter er fordi rotter har omtrent likedan forbrenning og stoffskifte som et menneske skulle hatt om vi hadde hatt den størrelsen. Det er et ganske nøyaktig svar og sammenligningsgrunnlag.

Så det er faktisk ikke oppspinn med mennesker som opplever nesten abstinenser etter sjokolade, eller sukker i teen sin, eller annet med sukkerinnehold.
Det er også genetisk hvor avhengig man blir av feks sukker. Det er ikke noe å le av dersom en kompis prøver å slutte med godteri og sprekker for så å helle nedpå. Det er ingen som ville ledd av en kompis som sprakk i kampen mot alkohol? Matavhengighet er like alvorlig som alkoholavhengighet, og verre å gjøre noe med. Du må tross alt spise for å leve. Alkohol er ingen nødvendighet for å overleve!

Mine tanker i dag går til alle dere der ute som sliter med å bryte ut av avhengighet rettet mot mat eller sukker.