Jeg taster for høyt på jobben.
For det fikk jeg tilsnakk av sjefen i går. Jaggu...
Og i dag snakka jeg med en kollega. Stor oppstandelse, og tilsnakk for det og.
Andre kollegaer sitter lenger bort og snakker med den samme kollegaen.. fra plassen sin, og dermed enda mer høylydt, men DE får ikke tilsnakk. neida, det er MEG.
Når begynte dette?
Sånn omtrent når jeg fortalte at jeg hadde søkt en stilling på en annen avdeling?
Er man paranoid? japp. Tenker man at "noen" hevner seg fordi jeg har søkt meg bort? Jepp.
Er man alene om å tenke slik?
Nei :(
1 comment:
Du er nok ikke den første som blir disset av sjefen når man skal slutte.
Her er en historie jeg har fått tillatelse til å gjengi, fra en kollega som skulle slutte i et visst firma beliggende i svenske Härjedalen:
"Vel, det hele begynte jo med at jeg skulle slutte jobben på fredagen, en uke før lønna skulle komme, så jeg trengte forskudd for å komme meg oppover.
Så snakka med lønnsansvarlige som skulle ordne det så jeg fikk pengene på torsdagen før jeg dro.
Torsdagen kommer, der er det ingen penger.
Så jeg går til økonomiansvarlige og der sier hun at sjefen har stoppa utbetalingen.
Grunn? Det var ikke noen grunn.
"Jeg er sjef, jeg kan og du skal slutte likevel"-grunnen.
Så jeg krevde ett møte med sjefen.
En time senere kommer jeg gående opp til kontoret, sint som en tyrk.
Går inn på kontoret og spør hvorfor han har stoppa utbetalingen?
Så begynner han pratet om at jeg er illojal, svikter firmaet og de har brukt tonnevis med penger på å utdanne meg...
Da sier jeg bare "Så vidt jeg har forstått, får dere både tilskudd fra kommunen og EU-tilskudd på grunn av at dere skaper jobber her ute, så det må dere lengre ut på landet med!"
Han bare svarte med masse svada igjen om at en agent ikke tjente penger for firmaet før etter 6 mnder, fordi det tok så lang tid å komme inn i tralten.
Svarte bare tilbake at "da er det merkelig at jeg er en av de som kundene var mest fornøyd med og som tok flest samtaler og hvordan det kunne være mindre lønnsomt enn de andre?!"
Sa bare at "Du hopper opp som ei løve, men kan si deg en ting, i denne saken kommer du til å dette ned som en skinnfell.."
Da flippa han ut og prøvde å brøle og kalle meg illojal og hele skiten.
Og økonomiansvarlige var jo nesten på gråten der hun satt og ba oss prøve å lugne oss ned....
Hun fikk bare styggblikket fra begge oss:)
Jeg svarte at han var en helvetes hestpeis og idiot som behandla folk som dette, og jeg hadde kontakter i de norske avisene som ELSKER sånne historier om utenlandske selskaper som
utnytter seg av norsk arbeidskraft.
Det var jo etter han hadde sagt at han skulle sørge for at jeg ikke kom til å få noen jobber på callcentre i Sverige:)
Da datt han sammen.
Og begynte å ro som faen!!!
Gikk 5 minutter og så hadde jeg fått forskuddet i kontanter i hånda :D"
Historien ender med at vedkommende eks-agent spaserer ut døra med et bredt glis rundt trainten:)
Samtidig som de andre åpner avskjedsmailen, med den avtroppende nordmannens rungende latter bifogat som lydfil:)
Og snipp snapp, snute, så var callsentereventyret ute:)
Post a Comment