OL

Omsider må vel jeg også skrive noen rader om OL.
Skjønt kanskje ikke de radene som folk venter seg her nå.

Jeg er skikkelig lei hele OL sirkuset. Jeg har aldri brydd meg stort om å se på sport på TV, jeg synes det er utrolig kjedelig og svært lite givende. Jeg bryr meg i grunnen ikke om at andre bruker natta på å se på OL og kommer med ryggsekker under øynene på jobben heller, vil de så står det dem fritt.
Det som plager meg med hele OL er at alt på TV stilles etter OL, og det er alt folk snakker om. Kollegaer på jobben har tatt ferie eller er "syke" for å kunne se på OL på nettene.

En etter en kommer de bort og lurer litt seierssikkert på om hva jeg synes om at Sverige fikk gull (fra svensker så klart) mens Norge ikke fikk en plassering engang, eller når Norge ble slått på målstreken av svensker, hva jeg synes om slik eller sånn, og jeg kan ikke annet enn å himle med øynene over at de freidig overser første spørsmålet de burde stilt før de hoverer om sitt gull: "Ser du på OL og bryr du deg?"

Nei jeg bryr meg fint lite om Sverige skulle hale i land fler gull enn Norge. Faktisk er det meg revnende likegyldig hvorvidt det er Norge eller Sverige som vinner det ene etter det andre, om Norge får noen gull i det hele tatt eller ikke. Jeg går fredelig ut fra at noen kommer til å havne på førsteplass og resten kommer kronologisk etter. Hvem blåser jeg faktisk i.

På nasjonalt nivå er det jo litt trivelig at Norge faktisk kan hevde seg litt, men jeg synes likevel at verden faktisk ikke går under, og alt kommer til å gå akkurat som det alltid gjør om Norge ikke engang hadde vært med.
Om Sverige vinner gull, så kommer ikke mitt liv å forandre seg, heller ikke om Sverige ikke får gull.

Sport er ikke hele verden for meg. Faktisk er det ikke engang bittelitt av verden min, jeg finnes ikke intressert. Jeg er veldig glad for alle sportsentusiaster der ute som nå kan tilbringe timer med å kose seg der de ser på flåsende, siklende svettende mannfolk og kvinnfolk kjase rundt i snø og kuldegrader mens man selv sitter gode og varme inne med kakao og pledd, og så kan vi kanskje være takknemlige for at vi ikke har Smell TV i intervjuene i etterhånd.

Jeg synes det finnes viktigere samtaleemner enn hvem som nesten fikk gull, hvem som gikk overende i løypa, hvem som skadet seg eller hvem som kommer til å ha sjanser innfør neste greie.
Som for eksempel jordskjelvet i Chile i natt, det andre store siden nyttår, tsunamien som raste inn over Hawai i kveld og antagelig også Japan, hvor mange etterskjelv det kommer til å bli og ikke minst: Hvor utrolig lite verden lærte av Tsunamien på begynnelsen av 2000-tallet, og hvordan de gjør de eksakt samme feilene på Tahiti om igjen. Bare for å nevne noen få eksempler.

Selv ser jeg fram til at sirkuset er over. 4 år til neste vinterOL, hipp hipp hurra.