Å våkne fra mørket

Jeg skrev et dikt jeg postet på et forum for Fibromyalgi, og fikk gode tilbakemeldinger på det. Flikket og finpusset litt på det og tenkte jeg kunne poste det her og:

Jeg våkner

Strekker sakte på kroppen
Håper og ber
Ikke i dag

Min bønn er fåfengt.
Det river gjennom meg
En smerte som ild

Strekker forsiktig min ømme kropp
Rører hvert verkende lem
Masserer forsiktig stive muskler
Lengter tilbake til søvn

Setter meg vart og forsiktig opp
Håper at bena skal bære
Haler meg opp etter vinduskarmen
og kjenner at joda, det går.

Prøvende skritt mot døren
Ber om at styrken skal rekke
Akkurat langt nok
Akkurat nok...

Forsøker å gjøre hver ting så forsiktig
Og biter så kjevene verker
Hver bevegelse skriker, et stille sukk
Hvorfor meg, hvorfor slik?

Bektrakter mitt ansikt i speilet.
Så herjet, sliten og trøtt
Hver natt er en flukt inn i mørke
Hver morgen er oppvåkning til brann...