Jeg tenker på abort igjen

..og heldigvis ikke fordi jeg er gravid og har behov for det.

For noen uker siden leste jeg om sykehus i spania som tilbyr abort frem til 8ende måned. Giftsprøyte rett i hjertet på fosteret så det dør og så setter de i gang fødselen. Moren føder da et dødt barn.

Jeg ble virkelig forskrekket. Nå er jeg ikke storfan av abort, men jeg er for selvbestemt abort innenfor de lovsatte 12 uker. Innen 12 uker burde man som regel ha fått med seg at man er gravid og man har sjansen til å finne ut om det er flatt ut livsfarlig å føde i den situasjon man står. Jeg for eksempel kan ikke si jeg har noen overhengende fare over meg ved å føde. Men jeg har vært livende redd for å havne i samme situasjon som min mor når vi var små, ikke nok penger til mat.

Er abort virkelig rett? Er det galt? Når er et foster ikke lenger et foster men et barn? Når snakker vi om et LIV og ikke en eksistens?

Jeg vet faktisk ikke.

Men jeg er glad jeg ikke har behøvd ta dette valget.