Barnetanker igjen

Jeg satt akkurat og leste "fråga katarina" i Expressen. Dagens spørsmål var ikke egentlig et spørsmål, uten mer et leserinnlegg fra en nyblitt pappa. Han spurte hvorfor Sex forsvinner ut av forholdet når barna kom inn. Var det så at man ble foreldre og så opphørte sexdriften? Han mener at det kan da ikke være sånn at det ALLTID er barna først.

Jeg er delvis enig og delvis uenig. Det er et vanskelig spørsmål. Et spedbarn kan ikke vente til mor og far har hatt sex først. En 3åring som hyler pga mareritt kan heller ikke vente.

Men det finnes da faktisk mange netter der barna IKKE har mareritt eller bæsjet i bleia si. Ikke alle spedbarn hyler annenhver time. Hvordan kan mor og far være gode foreldre hvis de ikke har det bra selv? Joda, det går sikkert an på et vis, men hvis den ene parten neglisjeres av den andre, det er totalt uviktig om det er mor eller far i dette tilfelle, så VIL det gå ut over forholdet. Vi er vel alle enige om at alle barn har det aller best med at Mor og Far forblir sammen/gift og i et BRA forhold? Dette betyr jo da faktisk at man må være mann og kvinne også, og pleie hverandre.

Mor trenger så absolutt ikke å ligge på vakt i TILFELLE det kommer et knyst fra den lille. Tro meg, det får man med seg, om et spedbarn gråter så blir ikke DET oversett eller overhørt helt uten vidre. Kvinne, ta deg tid til din mann! Han er like mye din familie som ditt nyfødte barn! :)

Men visse ting må menn huske på. Å ha gått gjennom en fødsel er en temmelig kraftig opplevelse både fysisk og psykisk for en kvinne. En del av kvinnen er røsket ut på en brutal måte og har forlatt henne. Det kan ta en del uker før hun kommer seg av det "sjokket". For ikke å snakke om de mer fysiske skader i underlivet som tross alt skjer når 12 cm presser seg ut der 3-4 cm føles mer enn stort nok. Det er også ganske utmattende å være den som ammer. Melkespreng, bryster som oppfører seg som en fontene når man hører et lite klynk fra nurket, sånne ting er stressende å venne seg til. Nå finnes det mange muligheter, pumper og flasker og gudene vet hva, der far også kan "amme" på natten. Men bryst-ammingen ER det beste for barnet fra naturens side, og dette betyr at mor må til pers.

Men hvem sa dette var et soloppdrag? Hvorfor kan ikke mor ligge bakoverlent i fars armer mens barnet patter i vei? Hvorfor skal mor stenge seg inne på et rom alene mens far sitter ensom og forlatt og mer enn gjerne hjelper til med jobben?

Nei, vær nå foreldre sammen. :) Dette skal være en gledens tid for alle! Sier hun som aldri har født men som fortsatt har sine egne tanker og meninger rundt det.