Kalender 8 desember - Ett øyeblikk

Jeg skal slik jeg tolker det gjengi et øyeblikk som betyr noe for meg.

Jeg har ikke mange øyeblikk som er brent fast på netthinnen, men noen er det jo. Synet av min mann fremme i kirken på vei dit. Synes av min yngste søster første gang vi fikk treffe henne. Første julen med Gejsa. Gleden og lykken da jeg fikk min Gejsa og hun var min.  Men ett øyeblikk er nær i tid, og smerter enormt enda.

Øyeblikket jeg måtte si farvel til min Gejsa.

Det øyeblikket føltes som et langt og vondt år, et mareritt av et år, og det føles slik enda.
Smerten gnaget hull i meg, jeg følte meg som i fritt fall.
Jeg følte det som om jeg aldri skulle komme meg gjennom det.
Og hennes kloke trygge blikk som møtte mitt rett før hun skulle sovne. Hvordan hun tålmodig og like glad som alltid møtte mitt blikk, puffet vennlig til meg med nesen som om hun sa "ikke gråt, det blir nok bra" slik hun alltid gjorde når jeg gråt hos henne. Hvordan det rev i meg å være den som skulle slukke hennes blikk med min beslutning, selv om det var det eneste rette jeg kunne gjøre for henne.

Jeg mistet en bit av min sjel det øyeblikket. Det ble med henne dit hun dro uten meg.
Jeg kan bare håpe jeg får den biten tilbake en dag når vi møtes i livet etter dette hun og jeg.
Jeg forsøker å minnes henne som den glade fjordingen hun var, full av liv og glede, og alle de lykkelige stundene vi hadde når min latter runget gjennom skogene i dellenbygden.


♥♪♫•*¨*•.¸¸❤¸¸.•*¨*•♫♪♥♪♫•*¨*•.¸¸❤¸¸.•*¨*•♫♪

Tjingeling!

//Rita