Mitt første kyss var overhode ikke det jeg så for meg i mine ungpike fantasier.
Jeg vet vel ikke egentlig om jeg kan kalle det noe første kyss engang, for det var ikke noe ordentlig kyss.
Vi dro med danskebåten, jeg og de andre i skolekorpset. Jeg var 16 år, og den eneste i hele verden som var ukysset kjentes det som. En anelse overdrevent selvklart, for jeg visste en hel del fler som var ukysset om jeg tenkte meg om, men dere vet jo hvordan unge pikehjerter føler seg.
En i skolekorpset var myndig og hadde drukket en del, vi ble sittende i en trapp og prate en del jeg, dirigenten og denne gutten. Jeg klarte å åpne meg og fortelle om en del ikke så trivelige saker, og når tiden var inne for å gå til køys ville dirigenten at denne gutten skulle følge meg til lugaren pga visse andre lugubre fyrer som ikke hørte til korpset. Han ville rett og slett ikke at vi jenter skulle gå alene.
Og denne gutten forsøkte da å kysse meg. Han var full, men ikke ubehagelig mot meg på noe vis, og sa masse om at han ikke ville jeg skulle ha det vondt. Jeg kunne kanskje hatt sjansen til å få et riktig kyss, men merket av fortiden som jeg enda var i svært stor grad så ble jeg livredd og dro meg unna, og flyktet hals over hode inn på lugaren.
Dagen etter lot han som ingenting. Litt skuffende kanskje, men han angret vel formodet jeg.
Så hva skal man si? Jeg kan ikke skryte av noe romantisk første kyss med en som man hadde dype følelser for og deretter "var det oss", ikke i det hele tatt. Men det er vel det nærmeste jeg kommer et første kyss.
♥♪♫•*¨*•.¸¸❤¸¸.•*¨*•♫♪♥♪♫•*¨*•.¸¸❤¸¸.•*¨*•♫♪
Tjingeling!
//Rita
No comments:
Post a Comment