Det må være den siste fødselsdagen jeg feira i Norge, min bursdag i 2002. Vi hadde invitert en hel haug med folk på besøk, inkludert Hild og Daniel.
Daniel helte i seg 3,5 flasker vin alene, og ble veldig ... jeg skal ikke si dritings, for det var han ikke, men han var definitivt full. Og bablet. Non-stop, i rivende tempo og så høyt så vi andre ikke kunne snakke.
Så min mann truet han med Gag, og det stoppet ikke munnen på han. Så han fikk gag'en på seg. Og dro den ut for å snakke. Så da fikk han håndhjern på seg også. Og bablet videre rundt gag'en, bare at nå var det ingen som forsto. Vi lo så vi grein.
Når man har en stor gummikule i munnen sikler man, og uten hender får man ikke tørket det bort. Så jeg kastet et håndkle over skulderen hans og sa "nå kan du tørke haka!".
Så han prøvde, og det falt ned i fanget hans. Og han krøllet seg sammen og prøvde å komme til håndkleet så det gled ned i sofaen. Så krøp han på knærne bortover sofaen for å tørke haka si, så det skled ned på gulvet. Så da krabbet han rundt på gulvet og gnikket haka si, alt dette mens han fortsatte å bable.
Typisk kodac moment og selvklart ingen med videokamera. Sukk. Men jeg kan ikke huske å ha ledd så mye!
♥♪♫•*¨*•.¸¸❤¸¸.•*¨*•♫♪♥♪♫•*¨*•.¸¸❤¸¸.•*¨*•♫♪
Tjingeling!
//Rita
No comments:
Post a Comment