Og hvert år er det gjerne noe spennende juleminne som smyger seg på.I dag kom jeg på den første jula som Drømmen om Nania gikk på NRK. Å for en magisk jul det var, jeg tror det var i 1989. Den gikk hver morgen på Julemorgen, rundt halv ti et sted, fra og med første juledag til og med nyttårsaften. Jeg satt foran tv hver episode, helt forhekset av dette magiske landet, og den flotte løva, og de heldige barna som fikk leve i en tid med snakkende dyr og magiske løver, med kleskap som hemmelig vei dit, og hekser og fauner og trolldom og magi.
At det i tillegg alltid har vært fantastisk å feire jul er jo heller ikke noe minus.
Denne serien på 6 episoder var egentlig den andre boken av 7 oppdaget jeg, og året etter kom BBC's filmatisering av bok 3 og 4, Prince Caspian og Reisen med Morgenstjernen, og året etter der igjen bok 5 Sølvstolen med sine 6 episoder. Dog er det de to første seriene som ble mest populære og som enda går igjen.
Men enda i dag, mer enn 15 år etter jeg så den første gang, har serien beholdt sin magi for meg. Jeg har dem nå på DVD, og ser på dem i blandt. Klart er det jo ikke filmer ment for sånne som meg. De retter seg jo mot barn og unge tenåringer.Men det blåser jeg elegant og hellig i der jeg sitter og får klump i halsen av gode følelser og gode minner, der jeg igjen er tilbake i min fordums barnlige jul, kjenner lukten av god mat, klementiner og gran, der jeg ser for meg de utømmelige skåler med twist på bordet, lyden av min mormor som vasker et sted mens hun synger med julesangene på radio, minnet om de fargede lysene vi fikk ha i vinduet hver advent og følelsen av at bedre enn det her kan livet bare rett og slett ikke bli. Dette er himmelrik tenkte jeg hver gang.
Jeg håper jeg kan gjøre julen like magisk for mine barn. Selv med en dårlig motorisert løve på en sliten dvd, for å vise hva som var julens magi for mamma.
No comments:
Post a Comment