Rita Krigeren

Hvordan vet man når man skal gi opp kampen?
Når skal man kjempe vidre?

Neida, jeg er ikke depresiv eller i ferd med å gi opp liv eller forhold, jeg må bare si det med en gang. Men jeg satt og leste bloggen til en random person på VG, som snakket om hvordan man byttet bukser man ikke var fornøyd med i en ny, og hvordan det ikke gikk med kjærester.

Det slo meg at jeg kanske er en kjemper.
Jeg nekter å bare gi opp, jeg SKAL ha ting til å fungere. Som med mitt første forhold som varte over 3 år. Jeg kjempet i over et år med å få et forhold til å fungere der jeg var alene om å kjempe. Når skulle jeg gitt opp? Ikke med en gang, men skulle jeg kjempet så lenge? Når er det man kan si at man har kjempet nok?

Mange av oss er så sta, at det går ikke å si "når man skjønner det er lønnsløst".
Ja, vet dere, det skjønte jeg etter noen knappe måneder med kamp med min første sambo og jeg kjempet ytterligere et år. Burde jeg gi opp lettere? Er det en av mine styrker at jeg kjemper til siste slutt? Eller er det en svakhet at jeg ikke vet når jeg skal gi opp?

Og er det virkelig slik at jeg ikke vet når jeg skal gi opp, er det ikke så at jeg vet eksakt når jeg skal gi opp og dermed gir opp akkurat da? Er det sånn at alle andre tar feil når de sier "du burde gjort det slutt mye før" til meg om akkurat sånne ting?

Er jeg virkelig FOR tålmodig og utholdende?

Jeg er ikke sikker på om det er en styrke eller en svakhet. Kanskje jeg aldri kommer til å finne det ut. Men ett er sikkert: Jeg kommer til å prioritere andre ting å endre på i min personlighet en stund til.