09 August 2005

The title Friends

Something I started thinking about just now

Friends.. like.. so many around me is calling everyone for their friend.
Even me. And some of them I dont even like or care to talk to. I swap some comments about weather and sickness, health and work. I never talk about the deeper thoughts within my mind. Like religion. Philosophy. Anything not babe'ish. And they call me friend. How can you be friend with someone when you dont have the slightest idea what is moving around in that gelly we call brain?
If they dont have the slightest idea what I am thinging about, what puzzles me, what I am talking about when I choose the subject myself, how can they claim to know me well enough to be my friend?

I figured that most people use the term "frend" like I use buddy or aquintence. Someone I know the first, maybe both names, I know where they work, and some of the things they like to talk about, but most of the times we dont have that much in common. for me, that is no friend. Thats a buddy. Work related or real life related, but still a buddy

2 comments:

Rolf said...

Det engelske "friend" er et ganske vidt begrep, da engelsk i sin natur er et veldig dobbeltbunnet språk.
"Friend" kan tolkes som f.eks. bekjente, kjentfolk, kompiser, mer eller mindre løse bekjentskaper, eller nære venner.
Det er ikke noe nytt fenomen at ord og uttrykk utvannes og får en videre betydning enn de opprinnelig hadde.
Men kan si meg enig i at i dag er man kanskje litt vel snare til å putte folk i "venneboksen" - mistenker forøvrig at det der er en liten motesak plukket opp fra engelsk/amerikansk sjargong....

Unknown said...

jeg blogger på engelsk, men refererer da til det norske ordet "venn"
Folk er meget kjappe til å si venn. Jeg er meget glad i ordet bekjent selv :)

takk for din kommentar :)