Jeg oppdaget til min forbløffelse at bloggens 7årsdag er passert i stillhet. Og for morro skyld leste jeg presentasjonen min fra den gangen i 2005.
Mye forandrer seg med årene, så også jeg. Jeg gikk fra å blogge på engelsk til norsk, og har blitt mindre hard og kynisk. I alle fall på overflaten kanskje? Jeg formulerer meg i alle fall ikke like krasst på bloggen. Så får dere vel ta det for det som det er: Jeg blogger slik jeg vil og gidder når jeg vil og gidder, og i blandt kanskje tonen kan bli litt røffere og andre (de fleste faktisk) ganger snillere og mykere og mer livsglad.
Kynismen jeg bar preg av den gangen bloggen startet er nok tilstede hos meg enda, fra tid til annen. Jeg har ikke så veldig mye større respekt for mennesket som art bare rett opp og ned. Jeg respekterer fortsatt at alle mennesker har rett til liv og frihet, og rett til sine egne synspunkter og så videre og så videre, men jeg tar meg friheten å ikke nødvendigvis være enig i alle disse synspunkter, og å la være å respektere folk mer enn det overnevnte til de har gjort seg fortjent til det.
På sett og vis skulle jeg ønske at ordet "respekt" kunne komme i to deler, to ord. Et ord for den grunnleggende respekten for å eksistere og tenke og mene og sånn, og den ekstra respekten man gir noen som har fortjent den. Kanskje noe for norsk språkråd å bryne nesene sine på i stedet for å ødelegge engelske ord for å skape nye norske når det allerede finnes ord? Jeg sier bare Bejken. *grøss* . Se der ja, der tittet litt kynisme frem ja? Bare litt.
Det har vært 7 år med opp og nedturer, og perioder med lite og mye blogging. Og det kommer nok til å fortsette slik fremover også. Jeg har jo noen lesere nå, selv om det ikke er tusenvis slik de store bloggerne har, men bare de få jeg har sporer meg til å ytre mine ord litt oftere.
Dere skal se det ikke er for sent for meg å bli forfatter enda? :)
No comments:
Post a Comment