Og verden sa..

Og verden eksisterte enda når jeg sto opp, også denne morgenen.
Helgen og begynnelsen på denne uka har i det minste vært bra. Jeg har ridd hver dag i helgen, og en tur ut i går kveld sammen med Nattis og Cassie. I dag skal hesten få trekke pusten litt, siden jeg slutter sent, og jeg skal fokusere på innsiden av leiligheten som er temmelig forsømt nå siste uka.

Hva skal man gjøre når ens ønsker og virkeligheten ikke stemmer overens? Og når man ikke har økonomien til å gjøre det første? Man lider. Og det føles litt som det er akkurat det jeg gjør nå. Jeg vil så gjerne, så utrolig mange ting, det brenner i meg, men jeg begrenses av den harde virkeligheten. Det suger. Og hva kan jeg gjøre med det?
Ingen verdens ting. Og det suger også.

Det eneste jeg kan gjøre er å klamre meg fast til det halmstrået som mitt håp er, og puste gjennom det strået. Og håpe at jeg en dag i det minste kan ha min drøm innenfor rekkevidde.