Og det med stormskritt. 4 små dager igjen, og jeg har fortsatt litt igjen å bake. Men det får bli en annen dag enn i dag, jeg har fullt opp her hjemme med stallvakt og rengjøring.
Vi har ikke mye rengjøring igjen nå, vi skal vaske badene i morgen og jeg vasker alle andre gulv på tirsdag.
Vi skal bake pepperkaker, jeg og min søster, de er på vei og er vel fremme her i kveldinga.
Jeg skal prøve meg på tynnlefser også, kanskje i morgen, og mørlefse. Jeg kan jo også bruke lille julaften på litt av bakinga, vi har fri hele dagen.
Silje ville gjerne ha gulrotkake og sjokoladekake, det kan jeg også bake på lille julaften for de tar ikke så lang tid.
Jeg skal også lage litt fler sjokoladerispuffer. De tar ikke så veldig lang tid så de tenkte jeg prøve å få til i kveld etter middagsforingen.
På denne tiden av året pleier jeg alltid mimre til min barndoms jul, jeg pleier huske ting som gjør meg varm rundt hjerterota. Første jula med Narnia på TV, en magisk jul.
En julefilm jeg så for lenge lenge siden som jeg ikke husker navnet på, men jeg husker det var om en spilledåse som spilte "The first Noel", nå husker jeg faktisk ikke om det var film eller en liten serie, men noe på TV var det, og det var noe mystisk med den spilledåsen. Jeg husker veldig veldig lite annet enn at jeg satt som forhekset foran TV og elsket melodien. Det var noe av det vakreste jeg hadde hørt til da.
Jeg husker mor komme på besøk tidlig desember, for å hjelpe mamma med bakst og vask.
Hvordan vi spent åpnet kalender og telte ned til jul, for å gledesstrålende løpe opp og ned trapper og rundt til alle rom med julepynt for å hjelpe til å pynte.
Hvordan vi med ekstrem hukommelse husket fra år til år om vi hadde hatt fargede lys eller stjernelysene i vinduene våre på rommet, for vi byttet, annethvert år.
Og den spente følelsen i magen når man første natt etter de kom opp, lå og betraktet lysene gjennom rullegardina og følte at nå er det ikke lenge igjen.
Men samtidig kan jeg ikke lukke øynene for alle som ikke kan minnes en slik vakker jul som barn.
Eller de barn som nå blir kvalme ved tanken på at nå er snart jula her. Mange barn opplever jula som en endeløs fylleorgie med mor og far fulle hele tiden for da skal man ikke på jobb dagen etter.
Eller mor og far og alle andre i familien fulle hele tiden. Bråk, krangel, spy i gangen.. Jeg kan ikke engang forestille meg hvordan det må være.
De samme barn kanskje også har det slik hver helg for alt vi vet, men det hjelper ikke å ha juletrær og julelys overalt for å minne en på hvilken tid det er.
Å huske på dem og minne seg selv på hva som skjer vil selvklart ikke endre at det skjer.
Det redder ingen barn kun å innse hva som skjer også i julehelgen.
Men de tjener absolutt ingenting på at vi hykler og lurer oss selv til at alle har det bra i jula heller.
Kanskje vi alle kan huske dem, tenke på dem, og prøve å gjøre noe med det på de måter vi kan?
Juletrær og julefred?
En skog full av juletrær
i vinterpynt
dekker ikke over barnesorgen
når julenissen ikke kom.
En verden full av presanger
i gavepapir
hjelper ikke smerten
over mor og far på gulvet.
En himmel full av stjerner
i vinternatt
skjuler ikke tårene
fra ensomt barn en julenatt.
Et bord full av julemat
i juletid
skjuler ensomme barn
så vi kan glemme dem en natt til.
No comments:
Post a Comment