Jeg tenkte ikke gå inn på detaljer om min hverdag med min sykdom faktisk, nå tenkte jeg mer på all morroa jeg har med dyrene!
En ganske vanlig lørdag hos oss..
Hunden ligger som et slakt til jeg rører på meg mens Ronja syns at klokka 4 er en utmerket tid å våkne på. Knuffer med nesa, slikker på all hud som stikker utenfor og smånibbler. Puffer katten ned fra sengen och trekker dyna over hodet. Noen ganger tar hun hintet og legger seg til å sove igjen, andre ganger insisterer hun adskillige ganger til før hun gir seg. Men før eller senere våkner jeg da, i mer normal tid, og to katter våkner umiddelbart til liv ved første tegn til våkenhet: Saga og Ronja som står side ved side og slikker på arm eller hender som stikker ut, og Ronja som borer nesa ned i meg som en liten gris og puffer og knuffer.
Ved denne aktiviteten våkner også hunden igjen og strekker på seg, rister seg så ørene flapper, og begynner å danse rundt fra meg til gubben intil en av oss resignerer og står opp.
Tusle ned trappa i morgenkåpe og tøfler, og snubler i Ronja, Saga og hunden som spurter ned bokstavlig talt mellom beina. Øse opp kattemat til masende katter, før man tusler ut i hagen med hunden og lar henne få kvitte seg med nattens oppsparte med renter. Deretter en liten godis til hunden, og inspektere nattens eskapader på bord og benker og eventuelt avslørende hårballer midt på en duk. Sette på kaffe og sette seg ned foran PCen sin etter at man har skyflet ned en hund og en katt som syns at jeg trekker selvklart ut en stol for at de skal sitte der.
Etter at man har ryddet bort noen maltrakterte blomster, sopet opp halve sandkassa gravd utover gulvet, renset kattedo for fristende hundegodbiter og gnukket søvn ut av øynene er det tid for å vaske vannskåler, kattematskåler siden ene katten har tendens til å sluke maten for fort og ofte kaster opp hårballer i matskåla. Om vannfontena er tom må den også vaskes. I mellomtiden mjauer det frenetisk ved beina siden Ronja elsker å drikke HELT nytt vann i vannskåla, og hun stiller seg gjerne akkurat der vannskåla skal være. Jeg får vel være taknemlig, når hun var liten hoppet hun opp og hang seg etter potene fra vannskåla så den selvklart veltet og splæsjet vann over hele gulvet og kattepus.
Nå kommer en relativt rolig periode i dagen. Saga kommer bestemt hoppende og SKAL kose. Celine kommer etter en stund og lurer forsiktig på om jeg ikke kan bytte maten for nå har hun snust på alt sammen. Hunden ligger flat et sted og vokter på om Saga eller Rossi skal finne på noe spennende. Ronja beiter sporadisk på en plante.
Etter hvert tar jeg en tur ned i stallen og gjør klar hestebokser og mat, kaster ett oppgitt blikk på min lorthaug av en hest som elsker å gnikke ned seg i det mest leirete hjørnet i hagen og bytter farge fra blakk til grå. Eller svart. Får leirete kysser og koser meg en stund der før jeg kommer hjem.
Hjemkomsten, enten jeg har vært ute med søpla, på butikken eller på langtur med hesten, involverer å åpne døra, rope "hallo!" og høre verdens rabalder oppe. Så kommer de ned på rad og rekke. Saga og Rossi først, med halen rett ut og store øyne, så en helgal hund som går fulstendig fra skaftet så det spretter storøyde katter i alle retninger, og som veksler mellom å rase rundt etter kattene og hoppe og bjeffe som en gal rundt føttene mine. Og når dette er gjort MÅ man jo hente mat og spise en del munnfuller for å feire at "mor er hjemme!", alt dette mens alle katter foruten Celine har søkt seg adskillig høyere enn gulvet.
Så skal det lages middag. Uansett hva som har skjedd før av dosile aktiviteter kan du nå regne med at kjøkkenet blir fullt av poter. Hunden blir snublet i sikkert 50 ganger, mens Ronja hopper opp og ned fra vinduskarmen og gulvet, stiller seg opp lang som hun er og mjauer sitt kraftige "mjææææoooooo" og håper på noe å smake på. Rossi og Saga løper rundt bena og krøller seg rundt bord og stolben mens de mjauer sine mye mer feminine henholdsvise "miiiiii" og "miiiiooooooo". Jeg snubler i katter og hund hver gang jeg må ta noen skritt noe sted. Celine hører alt oppstyret og kommer ruslende, og setter seg på trygg avstand som den smarte pus hun er, og betrakter alt med halvlukkede øyne. Om jeg ser på henne kommer hun med sitt lavmælte "mrr!" og viser en viss interesse for hva jeg nå holder på med. Om jeg så deler ut smakebiter går de av skaftet, og Ronja, Saga og Rossi virrer rundt hverandre, selv om jeg i nøye rekkefølge gir først til Celine som Eldste Pus, deretter til Ronja, så til Saga, og sist Rossi. Hunden får om det er noe igjen, eller får arve avviste godbiter fra de andre puser.
Mens man så spiser middag sitter hunden som naglet til gulvet under bordet og håper på "oops". Ronja sitter gjerne ved siden av en på en stol og legger periodisk en pote på armen bare for å være sikker på at hun ikke blir glemt, sånn i tilfelle man skulle føle for å dele ut en godbit. Og om man ikke gir hunden noe fra bordet, eller hun får slikke talerken etterpå må man vokte på henne som en hauk så hun ikke går til kattedossen og henter seg et illeluktende alternativ som "hevn".
Skulle man ha filmkveld så kryr det av dyr så fort man setter seg med pledd over beina. Hunden vil ligge under pleddet, Celine på magen. Saga og Ronja ligger gjerne et sted de og. Det blir fort varmt om man er alene om å se film!
Innimellom får Ronja kattefnatt og flyr i lav høyde gjennom leiligheten med Saga på slep. Og kaster seg ivrig over trappa for å klore der, tross at det aldri har vært lov noensinne. Og med hverdens mest uskyldige "men hva nå da?" utrykk når jeg brøler til at det fortsatt ikke er lov..
Sengedags. Celine har da mast et par timer og synes at NÅ må vi da for fillern se til å ta kattedossen, selv om hunden har sneket seg dit for å lense for utvalgte godbiter. Jeg rusler opp trappa med blikket godt festet til trinnene, for der kommer det til å rase en haug med katter og hund opp.
Ronja skal absolutt være med meg inn på badet. Gjerne Celine også. Så de sitter og bader på gulvet mens jeg steller meg for kvelden, på god avstand fra eventuelle små sprut-dråper. Hunden går av skaftet utenfor døren og er sjalu, men vil ikke inn i tilfellet det betyr at hun skal dusje selv. Når man så krabber opp i senga må det gjøres med største varsomhet fordi det er gjerne minst to katter på plass så fort man løfter på dyna.
Så legger jeg meg godt til rette, spenner magemusklene for å forberede at hunden synes det er en fin trampoline, hunden kommer løpende og hopper opp i sengen og tramper og hopper rundt til hun finner en flekk på gubben sin side og åler seg inn i dyna til bare en øretipp og en nese stikker ut. Så kommer Ronja og krøller seg velbehagelig til rette ved knærne mine, Saga kommer spankulerende og skal ligge på brystkassa helt til hun er ferdig kost og krøller seg til som en liten smultring oppå mine lår, eller under dyna. Celine kommer og strekker velbehagelig på seg før hun går under senga til den store ull-overmadrassen jeg har der, hun krafser den nøye til rette med noen små fornøyde "mrr" og krøller seg sammen. Innimellom legger hun seg på sittebenken nedenfor mine føtter, for jeg er ikke så lang så hun får ingen fot i ansiktet der! ;) Rossi kommer innom og hilser på, men har enda ikke gjort seg noen kveldsrutine inne på vårt rom. Det kommer vel sikkert.
Og så var det natta!
