Det er vel kanskje ikke så langt unna i alle fall?
Denne stolpen har jeg hatt siden i vår. Men nå har den fått stå i parasollfoten, jeg får ikke forankret den noe bra i marken direkte. Til våren tror jeg at jeg skal hamre ned et stålrør jeg kan sette den i, men inntil videre får det være parasollfoten som får tjene som fot til stolpen.
Men den fungerer uansett knall. Fram til nå i dag har jeg bare hatt de tre lange krokene til forskjellige frøhus, og i dem har det hengt disse vanlige plasthusene man kjøper billig på matbutikken.
Men nå har jeg kjøpt et gammeldags hus bare med gjennomsiktige vegger så jeg ser når det nærmer seg tomt. Denne har jeg nå hengt opp. Men denne er for tung for de stakkars krokene, så jeg måtte skru opp en tre-arm til denne. Ser kanskje ikke superfantastisk ut, men det fungerer da. Krokene er nå fylt opp med en frøautomat med villfuglblanding, et trerør med meisefett og frø inntrykket i hullene, og en messinghenger til meisballer der det henger to meisballer og en pose peanøtter.
Store huset er fyllt med solsikkefrø.
Jeg har også en meisball-sylinder hengende ved carporten, men den kanskje får nytt hjem på kroken her når trerørene er tomme (jeg har ett til). Vi får se! I tillegg har jeg fortsatt en kokosnøtt liggende som det er plass på midten til.
Jeg blogger om stort og smått, hus og hage, dyr og drømmer, virkelighet og fantasi om hverandre, jeg prater om min kost og oppskrifter, hva jeg gjør og hva jeg drømmer om. Velkommen til min virituelle verden!
31 October 2010
30 October 2010
Trip down memorylane
A-ha - Take on me
Alphaville - Forever young
Alphaville - Big in Japan
Duran Duran - Notorious
Toto - Africa
Mr. Mister - Broken Wings
The Cars - Drive
Roxette - Dangerous
Belinda Carlisle - Heaven is a place on earth
Flashdance what a feeling
Roxette - Listen to your heart
Beastie Boys - Fight for your right
Guns N' Roses - November Rain
Salt'N'Pepa - Push it
Alphaville - Forever young
Alphaville - Big in Japan
Duran Duran - Notorious
Toto - Africa
Mr. Mister - Broken Wings
The Cars - Drive
Roxette - Dangerous
Belinda Carlisle - Heaven is a place on earth
Flashdance what a feeling
Roxette - Listen to your heart
Beastie Boys - Fight for your right
Guns N' Roses - November Rain
Salt'N'Pepa - Push it
Det lakker og lir..
Hver eneste dag er ett skritt nærmere julen. Jeg funderer på hva vi gjør i julen og om vi skal søke oss fri for å stikke over til norge i julen. Å kjøre vinterveier rundt slutten på desember frister ikke direkte, og det er svært bekvemt å planlegge å bli her i jula. Vi får fundere og se hva vi gjør helt enkelt.
Planeringen angående julegaver er for fullt. Jeg skal skrive meg en liste over "utkårede" som får en oppmerksomhet av meg. To stykker har fått alt, døtrene til en venn av meg i midt-sverige har fått manrosetter til sine hester i rosa og rødt. Det hørtes ut som de ble fornøyde, de fikk lov å åpne dem med en gang siden de tross alt sikkert vil bruke dem på konkurranser.
En annen venn av meg skal jeg lage et par rosetter til. Manrosetter har hun fått alt, og nå skal jeg forsøke å finne en særdeles fin knute som jeg kan pynte med litt blingbling så hun får en pen rosett å sette i halen på hesten sin også.
Min mann har jeg ikke helt funnet ut hva jeg skal gjøre med enda, og datra til en veninde har jeg gått sammen med en annen og fikset alt.
I det store og det hele har jeg en viss ide hva jeg skal gi til de fleste, men noen gjenstår enda å pønske ut.
I hagen er det ikke mye blomster igjen. Noen netters nattefrost har det vært, og noen dager med minusgrader dagtid også har gitt klar beskjed til alle blomster og planter at nå er vinteren nær og det er på tide å trekke seg tilbake. Jeg har fått noen løker av min mor som jeg tenkte plante nå i helgen, november er siste frist for dem, så det passer jo bra.
Jeg tenker grønt dessuten, og har oppdaget at Leds finnes som adventstake-lyspærer. Innen slutten på november skal jeg bestille nok til å bytte hver eneste advenstpære der, samt et par pærer til stjernene også. Leds går jo på en brøkdel av hva sparepærer går på, så man sparer en hel del i strøm ved å bruke disse. Derav skal jeg bytte hver eneste lyspære i hele huset med leds.
Desverre finnes det ikke lystoffrør-formet led enda, men det kommer vel det også. Enn så lenge får jeg bare ha vanlig lystoffrør over benken til det foreligger noe annet.
I dag er det på tide å kjøre hesten min igjen, jeg har fått nappet til meg en time i ridehuset igjen. Det gjelder å nappe til seg de man kan finne for der er det fullt i vinter!
Ha en trivelig høstdag der ute!
Planeringen angående julegaver er for fullt. Jeg skal skrive meg en liste over "utkårede" som får en oppmerksomhet av meg. To stykker har fått alt, døtrene til en venn av meg i midt-sverige har fått manrosetter til sine hester i rosa og rødt. Det hørtes ut som de ble fornøyde, de fikk lov å åpne dem med en gang siden de tross alt sikkert vil bruke dem på konkurranser.
En annen venn av meg skal jeg lage et par rosetter til. Manrosetter har hun fått alt, og nå skal jeg forsøke å finne en særdeles fin knute som jeg kan pynte med litt blingbling så hun får en pen rosett å sette i halen på hesten sin også.
Min mann har jeg ikke helt funnet ut hva jeg skal gjøre med enda, og datra til en veninde har jeg gått sammen med en annen og fikset alt.
I det store og det hele har jeg en viss ide hva jeg skal gi til de fleste, men noen gjenstår enda å pønske ut.
I hagen er det ikke mye blomster igjen. Noen netters nattefrost har det vært, og noen dager med minusgrader dagtid også har gitt klar beskjed til alle blomster og planter at nå er vinteren nær og det er på tide å trekke seg tilbake. Jeg har fått noen løker av min mor som jeg tenkte plante nå i helgen, november er siste frist for dem, så det passer jo bra.
Jeg tenker grønt dessuten, og har oppdaget at Leds finnes som adventstake-lyspærer. Innen slutten på november skal jeg bestille nok til å bytte hver eneste advenstpære der, samt et par pærer til stjernene også. Leds går jo på en brøkdel av hva sparepærer går på, så man sparer en hel del i strøm ved å bruke disse. Derav skal jeg bytte hver eneste lyspære i hele huset med leds.
Desverre finnes det ikke lystoffrør-formet led enda, men det kommer vel det også. Enn så lenge får jeg bare ha vanlig lystoffrør over benken til det foreligger noe annet.
I dag er det på tide å kjøre hesten min igjen, jeg har fått nappet til meg en time i ridehuset igjen. Det gjelder å nappe til seg de man kan finne for der er det fullt i vinter!
Ha en trivelig høstdag der ute!
27 October 2010
Low carb brød i butikken
Maximat på charlottenberg sitt kjøpesenter har tatt inn low-carb brødet til CarbZone så nå som vi var over i Norge og hilste på benyttet jeg anledningen til å kjøpe 10 brød på vei hjem.
Jeg skal undersøke muligheten av å bestille kartonger med det her på lokale Icabutikken, men jeg holder ikke pusten for å si det sånn.
Det vanlige brødet har 10 gram karbohydrater per 100 gram brød, og 2,7 gram per skive i følge pakningen.
Det finnes også et "lyst" brød som har 15 gram, det kjøpte jeg bare 3 av, men også det er vel under grensa for menge per skive. Det er jo uansett for frokosten jeg skal ha det, ikke for hverdagsmat.
Jeg skal forsøke å legge inn en rutine av å spise yoghurt med kli og annet low-carb vennlig før jeg drar på jobben, og så en skive til frokost der.
Brødet er faktisk riktig godt, men det er ganske lite, det er ikke like stort og tykt som vanlig brød. Men hvem bryr seg? Man skal jo ikke spise mye brød uansett!
Jeg skal undersøke muligheten av å bestille kartonger med det her på lokale Icabutikken, men jeg holder ikke pusten for å si det sånn.
Det vanlige brødet har 10 gram karbohydrater per 100 gram brød, og 2,7 gram per skive i følge pakningen.
Det finnes også et "lyst" brød som har 15 gram, det kjøpte jeg bare 3 av, men også det er vel under grensa for menge per skive. Det er jo uansett for frokosten jeg skal ha det, ikke for hverdagsmat.
Jeg skal forsøke å legge inn en rutine av å spise yoghurt med kli og annet low-carb vennlig før jeg drar på jobben, og så en skive til frokost der.
Brødet er faktisk riktig godt, men det er ganske lite, det er ikke like stort og tykt som vanlig brød. Men hvem bryr seg? Man skal jo ikke spise mye brød uansett!
Oh happy day!
I dag var en lykkens dag. For det første, sove i egen seng i natt etter en helg borte.
Fredag morgen pakket vi oss inn i bilen med hund og bursdagsgave og satte snuta retning gamlelandet. Vi tok et stopp på hytta der vi fikk en trivelig kveld med svigermor og svigerfar, min manns søster og hennes utkårede, samt et vennepar av dem.
Noen ble litt runde under føttene ettersom kvelden gikk, men i det hele tatt var det en ytterst trivelig kveld, og pølsefest er det alltid når vi kommer.
Lørdag satte vi nesa retning Hild og hilste på der et par timer før vi dro til fårikål hos mamma, min søster og hennes utkårede kom dit. Det også trivelig.
Vi var hos mamma til tirsdag morgen når vi pakket oss ut i bilen igjen, dro til Skotterud der vi ordnet oss bankkonto, og deretter videre til senteret der jeg kjøpte inn low carb brød (se egen blogg) og deretter dro vi strake veien hjem med Harry Potter 7 som selskap på veien.
Føret var bra hele veien, strålende sol fra nesten skyfri himmel og så videre.
I dag var det opp, på jobb etter å ha sovet i egen seng igjen med kosesyke katter overalt, og i dag fikk man en fantastisk melding.
Som Vise-ordfører sitter jeg for tiden som ordfører, og i den anledning jobber jeg halvtid på kontoret.
Og i dag fikk vi beskjed.
I august la firmaet et varsel om kommende oppsigelser, og etter flere lange dager var forhandlingene over og nummeret "46 ansatte" var spikret.
I etterkant av dette har firmaet jobbet hardt med kabalen hvem skal sies opp og hvem skal flytte hvor.
Vi har hele tiden håpet og håpet at vi skal slippe å si opp noen, og av den anledning har alle som selv har funnet egen jobb bare fått gå så de kan ta den muligheten, og sakte krympet lista til rundt 20 personer ettersom folk sluttet selv eller folk med lang ansettelsestid bestemte seg for at de var møkk lei og ville videre, og dermet overlot sin trygge plass til noen som ville bli i jobben sin.
Og i dag, i dag blåser jeg fanfare i jubel. Vår plassjef informerte i dag, nå har han sikret en ny klient.
Hvor mange plasser og hvilken klient det gjelder vil jeg ikke si noe om her, men resultatet er like forbasket: I ellevte time drar de varslet tilbake.
I morgen ville vært dagen for å levere oppsigelsene, og i stedet i dag kommer melding til alle ansatte: Varslet dras tilbake, ikke en eneste person får oppsigelse, og alle beholder jobben sin.
Lykken er så enorm i brystet, alle som har forsvunnet fra firmaet har sagt opp selv, eller valgt å la firmaet si dem opp fordi de ikke vil være her, alle som er igjen nå er de som ønsker å fortsette her hos oss.
Jeg avslutter derfor med noen flotte ord jeg ramlet over:
The Victor
Poet: C.W. Longenecker
If you think you are beaten, you are.
If you think you dare not, you don’t
If you like to win but think you can’t,
It’s almost a cinch you won’t.
If you think you’ll lose, you’re lost.
For out in the world we find
Success begins with a fellow’s will
It’s all in the state of mind.
If you think you are outclassed, you are.
You’ve got to think high to rise.
You’ve got to be sure of yourself before
You can ever win the prize.
Life’s battles don’t always go
To the stronger or faster man.
But sooner or later, the man who wins
Is the man who thinks he can.
Fredag morgen pakket vi oss inn i bilen med hund og bursdagsgave og satte snuta retning gamlelandet. Vi tok et stopp på hytta der vi fikk en trivelig kveld med svigermor og svigerfar, min manns søster og hennes utkårede, samt et vennepar av dem.
Noen ble litt runde under føttene ettersom kvelden gikk, men i det hele tatt var det en ytterst trivelig kveld, og pølsefest er det alltid når vi kommer.
Lørdag satte vi nesa retning Hild og hilste på der et par timer før vi dro til fårikål hos mamma, min søster og hennes utkårede kom dit. Det også trivelig.
Vi var hos mamma til tirsdag morgen når vi pakket oss ut i bilen igjen, dro til Skotterud der vi ordnet oss bankkonto, og deretter videre til senteret der jeg kjøpte inn low carb brød (se egen blogg) og deretter dro vi strake veien hjem med Harry Potter 7 som selskap på veien.
Føret var bra hele veien, strålende sol fra nesten skyfri himmel og så videre.
I dag var det opp, på jobb etter å ha sovet i egen seng igjen med kosesyke katter overalt, og i dag fikk man en fantastisk melding.
Som Vise-ordfører sitter jeg for tiden som ordfører, og i den anledning jobber jeg halvtid på kontoret.
Og i dag fikk vi beskjed.
I august la firmaet et varsel om kommende oppsigelser, og etter flere lange dager var forhandlingene over og nummeret "46 ansatte" var spikret.
I etterkant av dette har firmaet jobbet hardt med kabalen hvem skal sies opp og hvem skal flytte hvor.
Vi har hele tiden håpet og håpet at vi skal slippe å si opp noen, og av den anledning har alle som selv har funnet egen jobb bare fått gå så de kan ta den muligheten, og sakte krympet lista til rundt 20 personer ettersom folk sluttet selv eller folk med lang ansettelsestid bestemte seg for at de var møkk lei og ville videre, og dermet overlot sin trygge plass til noen som ville bli i jobben sin.
Og i dag, i dag blåser jeg fanfare i jubel. Vår plassjef informerte i dag, nå har han sikret en ny klient.
Hvor mange plasser og hvilken klient det gjelder vil jeg ikke si noe om her, men resultatet er like forbasket: I ellevte time drar de varslet tilbake.
I morgen ville vært dagen for å levere oppsigelsene, og i stedet i dag kommer melding til alle ansatte: Varslet dras tilbake, ikke en eneste person får oppsigelse, og alle beholder jobben sin.
Lykken er så enorm i brystet, alle som har forsvunnet fra firmaet har sagt opp selv, eller valgt å la firmaet si dem opp fordi de ikke vil være her, alle som er igjen nå er de som ønsker å fortsette her hos oss.
Jeg avslutter derfor med noen flotte ord jeg ramlet over:
The Victor
Poet: C.W. Longenecker
If you think you are beaten, you are.
If you think you dare not, you don’t
If you like to win but think you can’t,
It’s almost a cinch you won’t.
If you think you’ll lose, you’re lost.
For out in the world we find
Success begins with a fellow’s will
It’s all in the state of mind.
If you think you are outclassed, you are.
You’ve got to think high to rise.
You’ve got to be sure of yourself before
You can ever win the prize.
Life’s battles don’t always go
To the stronger or faster man.
But sooner or later, the man who wins
Is the man who thinks he can.
21 October 2010
Smittsomt?
Denne låta har snurret rundt i skallen min hele morgenen takket være min mann.
Nå må jeg smitte deg også.
Her har du den!
Nå må jeg smitte deg også.
Her har du den!
16 October 2010
Celebert besøk på fugle"masta"
Denne karen hilste på i dag etter jeg hengte opp en kokosnøtt jeg kjøpte i butikken! Trivelig syn! Og det syntes kattene også!
15 October 2010
Forbløffese på jobb
Så forbløffet som jeg ble på jobben i dag tror jeg det er lenge siden jeg har blitt.
Vi har hatt besøk fra klienten i hele denne uka, og de har jo selvklart sjekket overalt. Det var også uunngåelig å veksle noen ord med dem da vår avdelings og kontraktsjef sitter skulder ved skulder med meg.
Her tidligere i uka overhørte jeg at en av dem spurte min sjef om det var mange syke, og min sjef svarte at jo, hun hadde for eksempel ingen svensk printeragent til å svare mailene med. De spurte hvordan hun løste det og hun sa "Rita fikser det!"
Hvorpå han snudde seg til meg og spurte om jeg da tok meg av både norske og svenske mail. Siden jeg gjorde akkurat det bekreftet jeg det. Og la til at av og til hjelper jeg også med danske om det skulle behøves. Og selvklart norske og svenske telefonsamtaler. Min svenske tale er ytterst bra, og min skrevne svensk er akseptabel. Og de danske kundene er svært tilfredse så lenge man unnskylder at man er norsk sa jeg.
Han spurte om jeg gjorde alt dette, ja det er klart jeg gjør var mitt svar. "og hvor mange mail er du villig til å ta i dag da?" spurte han intressert. Det var da ikke noe spørsmål. I den stund var det vel rundt 24 mail i begge innboksene totalt, så jeg trakk på skuldrene og sa "alle selvklart". Vi diskuterte litt rundt dette med antall mail i innboksen som ikke sier noe om arbeidsmengde, 24 spam tar selvklart mindre tid enn 24 helt nye mail, og 24 helt nye mail tar kortere tid enn å ta over 24 mail med potensiellt opptil 20 mail frem og tilbake mellom en annen og en kunde.
Og i dag, siste dag med besøk. Så kommer da altså denne personen bort til min teamleder, jeg sitter og passer mine saker og tar mail, og hører litt ufokusert at han har en agent som han vil gi berømmelse.
Og sier mitt navn. Jeg bråvåknet og synes "men hva i alle dager..." og så var det et diplom og håndristing, og en liten oppmerksomhet. Oppmerksomheten var en kaffe/tekopp, en som skifter farge når man har varm drikke i. Den bytter da fra gråsvart til hvit så logoen i blått og hvitt synes svært godt!
Jeg føler en liten anelse av forbløffelse enda faktisk, jeg hadde overhode ikke regnet med noe. Jeg har arbeidet for klienten i snart 8 år, og sjelden eller aldri truffet på de store herrer som hilser på, og i alle fall ikke fanget deres oppmerksomhet i særlig stor grad, og dette var helt uventet.
Men en liten morsom ankedote for min egen del om ikke annet, og en underholdende tekopp fikk jeg med på kjøpet!
Vi har hatt besøk fra klienten i hele denne uka, og de har jo selvklart sjekket overalt. Det var også uunngåelig å veksle noen ord med dem da vår avdelings og kontraktsjef sitter skulder ved skulder med meg.
Her tidligere i uka overhørte jeg at en av dem spurte min sjef om det var mange syke, og min sjef svarte at jo, hun hadde for eksempel ingen svensk printeragent til å svare mailene med. De spurte hvordan hun løste det og hun sa "Rita fikser det!"
Hvorpå han snudde seg til meg og spurte om jeg da tok meg av både norske og svenske mail. Siden jeg gjorde akkurat det bekreftet jeg det. Og la til at av og til hjelper jeg også med danske om det skulle behøves. Og selvklart norske og svenske telefonsamtaler. Min svenske tale er ytterst bra, og min skrevne svensk er akseptabel. Og de danske kundene er svært tilfredse så lenge man unnskylder at man er norsk sa jeg.
Han spurte om jeg gjorde alt dette, ja det er klart jeg gjør var mitt svar. "og hvor mange mail er du villig til å ta i dag da?" spurte han intressert. Det var da ikke noe spørsmål. I den stund var det vel rundt 24 mail i begge innboksene totalt, så jeg trakk på skuldrene og sa "alle selvklart". Vi diskuterte litt rundt dette med antall mail i innboksen som ikke sier noe om arbeidsmengde, 24 spam tar selvklart mindre tid enn 24 helt nye mail, og 24 helt nye mail tar kortere tid enn å ta over 24 mail med potensiellt opptil 20 mail frem og tilbake mellom en annen og en kunde.
Og i dag, siste dag med besøk. Så kommer da altså denne personen bort til min teamleder, jeg sitter og passer mine saker og tar mail, og hører litt ufokusert at han har en agent som han vil gi berømmelse.
Og sier mitt navn. Jeg bråvåknet og synes "men hva i alle dager..." og så var det et diplom og håndristing, og en liten oppmerksomhet. Oppmerksomheten var en kaffe/tekopp, en som skifter farge når man har varm drikke i. Den bytter da fra gråsvart til hvit så logoen i blått og hvitt synes svært godt!
Jeg føler en liten anelse av forbløffelse enda faktisk, jeg hadde overhode ikke regnet med noe. Jeg har arbeidet for klienten i snart 8 år, og sjelden eller aldri truffet på de store herrer som hilser på, og i alle fall ikke fanget deres oppmerksomhet i særlig stor grad, og dette var helt uventet.
Men en liten morsom ankedote for min egen del om ikke annet, og en underholdende tekopp fikk jeg med på kjøpet!
09 October 2010
Høst, vinter og juleforberedelser
I dag har jeg hatt et lite rykk i hagen.
Jeg har klippet ned tomatplantene, de er ferdige for sesongen og kassa deres står nå klar for neste års forsøk. Til våren planter jeg inne i februar allerede så jeg er sikker på de er store nok når tiden er moden for å plante ut.
Jeg skal i ettermiddag snekre sammen en kasse til tenkte jeg, men jeg fyller den ikke med jord før til våren i så fall. Det er jo en del planker igjen enda, så jeg kan lett lage en til.
Jeg har plantet krokusene og tulipanløkene, de jeg fikk av Towa. Jeg vet ikke hvor gamle de løkene er, det kunne ikke Towa heller huske, men jeg har nå plantet dem. Kanskje de blomstrer, kanskje ikke. Vi får se.
Og jeg har tatt inn de to løkene jeg har fått til hyasinter, nå skal jeg plante dem inne, og forhåpentligvis blomstrer de også!
Jeg har klippet enda litt mer på brudespireaen. Jeg er ikke så flink til busk-klipping, det er aller første gang jeg klipper. Så det ser noe skamklipt ut. Men det får bare være. Jeg vurderer å få noen med motorsag til å meie ned hele saken helt ned til marka, så det kan komme bare nye friske grener, men vi får se. Aller helst vil jeg ha den helt vekk for jeg synes ikke den er særlig pen, jeg vil mye heller ha et drivhus der eller flytte den gule rosebuska dit, men da må jeg dit med en gravemaskin. Enten det eller timevis med hakke, enorm greinklipper og spade. Sukk. Så den får bare være enn så lenge.
Jeg har kjøpt en stor tønne til 15 kilo "hestemat", men i den skal det mat til små fjærkledde venner. Kjøpte to bøtter med meisballer her for en par måneder siden, hovedsaklig for å få tak i bøttene som er suverene til hestesaker, men også for å få mat til småkvittene ute, og nå går det mat som om det sto livet om. Og faktisk, det gjør jo det. Fuglene propper seg nå for å få litt reserver til vinteren, så nå er tiden moden for å bestille store sekker med fuglemat tror jeg. Om jeg bestiller en til slutten av oktober og en til november så tror jeg at jeg har fuglemat en stund. Jeg kommer nok til å kjøpe bøtter med meiseballer, men jeg må nok gjøre noe for å holde skjæra borte fra dem. Skjæra som den oppurtunisten den er får tak i mat overalt, den spiser døde dyr, frukt, frø og bær, men småfuglene har det ikke like lett.
Jeg har lurt litt på hvordan jeg skal hjelpe de fuglene som overvintrer og gjerne spiser insekter, det er jo en god kilde for protein, så jeg tror jeg skal få tak i meisballer med insekter i også, slik at jeg har litt til dem også.
Og til julen er forberedelsene i full gang! Jeg har kjøpt de første julegaver for lenge siden, en god venn av meg får en real overraskelse denne jula! Og familien må jeg fiske etter julegaveønsker fra. Min mor er ikke så vanskelig, jeg vet godt hva hun liker og hun pleier av og til å klare å komme på litt ønsker selv også, men svigerfamilien er ikke like enkel.
Hvor vi skal feire jula er heller ikke hugget i sten for å si det sånn, vi har et par alternativer, mye avhenger av hva min familie har planlagt. Min søster planlegger tur nordover til hennes forlovedes familie, og da står og faller mye på om min mor har lyst til å komme hit, eller om hun ikke orker det. Vi får diskutere det litt nærmere.
Jeg har klippet ned tomatplantene, de er ferdige for sesongen og kassa deres står nå klar for neste års forsøk. Til våren planter jeg inne i februar allerede så jeg er sikker på de er store nok når tiden er moden for å plante ut.
Jeg skal i ettermiddag snekre sammen en kasse til tenkte jeg, men jeg fyller den ikke med jord før til våren i så fall. Det er jo en del planker igjen enda, så jeg kan lett lage en til.
Jeg har plantet krokusene og tulipanløkene, de jeg fikk av Towa. Jeg vet ikke hvor gamle de løkene er, det kunne ikke Towa heller huske, men jeg har nå plantet dem. Kanskje de blomstrer, kanskje ikke. Vi får se.
Og jeg har tatt inn de to løkene jeg har fått til hyasinter, nå skal jeg plante dem inne, og forhåpentligvis blomstrer de også!
Jeg har klippet enda litt mer på brudespireaen. Jeg er ikke så flink til busk-klipping, det er aller første gang jeg klipper. Så det ser noe skamklipt ut. Men det får bare være. Jeg vurderer å få noen med motorsag til å meie ned hele saken helt ned til marka, så det kan komme bare nye friske grener, men vi får se. Aller helst vil jeg ha den helt vekk for jeg synes ikke den er særlig pen, jeg vil mye heller ha et drivhus der eller flytte den gule rosebuska dit, men da må jeg dit med en gravemaskin. Enten det eller timevis med hakke, enorm greinklipper og spade. Sukk. Så den får bare være enn så lenge.
Jeg har kjøpt en stor tønne til 15 kilo "hestemat", men i den skal det mat til små fjærkledde venner. Kjøpte to bøtter med meisballer her for en par måneder siden, hovedsaklig for å få tak i bøttene som er suverene til hestesaker, men også for å få mat til småkvittene ute, og nå går det mat som om det sto livet om. Og faktisk, det gjør jo det. Fuglene propper seg nå for å få litt reserver til vinteren, så nå er tiden moden for å bestille store sekker med fuglemat tror jeg. Om jeg bestiller en til slutten av oktober og en til november så tror jeg at jeg har fuglemat en stund. Jeg kommer nok til å kjøpe bøtter med meiseballer, men jeg må nok gjøre noe for å holde skjæra borte fra dem. Skjæra som den oppurtunisten den er får tak i mat overalt, den spiser døde dyr, frukt, frø og bær, men småfuglene har det ikke like lett.
Jeg har lurt litt på hvordan jeg skal hjelpe de fuglene som overvintrer og gjerne spiser insekter, det er jo en god kilde for protein, så jeg tror jeg skal få tak i meisballer med insekter i også, slik at jeg har litt til dem også.
Og til julen er forberedelsene i full gang! Jeg har kjøpt de første julegaver for lenge siden, en god venn av meg får en real overraskelse denne jula! Og familien må jeg fiske etter julegaveønsker fra. Min mor er ikke så vanskelig, jeg vet godt hva hun liker og hun pleier av og til å klare å komme på litt ønsker selv også, men svigerfamilien er ikke like enkel.
Hvor vi skal feire jula er heller ikke hugget i sten for å si det sånn, vi har et par alternativer, mye avhenger av hva min familie har planlagt. Min søster planlegger tur nordover til hennes forlovedes familie, og da står og faller mye på om min mor har lyst til å komme hit, eller om hun ikke orker det. Vi får diskutere det litt nærmere.
Bryllupsdag for lenge siden
Men jeg tenkte likevel vise hva min kjære mann kjøpte til meg i bryllupspresang.
En hvit og delikat BeBook Mini fikk jeg overlevert av min elskede!
Jeg har jo i hele mitt liv elsket å lese. Jeg har lest omtrent alt jeg har fått klørne i mange ganger, til og med telefonkatalogen en helg jeg kjedet meg som snørrunge på 14 år. Jeg ga opp etter 4 sider Andersen må tillegges.
Men i senere år, etter jeg ble syk med fibromyalgien, har jeg ikke orket å lese så mye. De fleste av mine favorittforfattere klarer ikke slutte å skrive før 500 sider er passert, men selv en lefse som Ari Behn's "Trist som faen" blir for mye å holde for meg i blandt. Jeg får rett og slett for vondt i armene og nakken, samt hodet pga muskelspenningene ved rett og slett det å holde en bok. Til min store sorg.
'Lydbok' sa du? Joda, det fungerer sikkert det, men det er overhode ikke det samme og 7 av 10 lesere er elendige i mine ører og jeg irriterer meg over hvordan de enten ikke gir personlighet i dialoger, eller "feil" personlighet ut fra hvordan jeg ser dem for meg. Men vi hører på lydbøker i bilen da.
Min mann kjøpte da altså redningen til meg i bryllupsgave. En BeBook Mini er en leseplate, en digital bok rett og slett, der man stapper inn bøker innskannet til tekstformat, bilder eller pdf. Og det finnes massevis med gratis bøker der ute siden Copyright har gått ut et visst antall år etter forfatterens død. Av dem har jeg fått gjensyn med min kjære H. Rider Haggard som har skrevet Kong Salomons miner, Hun, Ayesha, Gjenfødelsen av Hun, og Cleopatra. Den siste leser jeg nå etter å ha pløyet meg gjennom "Kong Salomos miner" og "Ayesha, The return of She".
Ikke bare finnes det mange gratis bøker der ute, men e-bøker kan man også få kjøpt og det ganske rimelig dessuten.
Det er ingenting som erstatter den herlige følelsen av en bok mellom hendene, men for de dagene der dette bare gir meg smerte er igjen lesing et fakta, og jeg er så lykkelig over denne ene lille elektroniske saken. Den er min fantasi's redning nå!
En hvit og delikat BeBook Mini fikk jeg overlevert av min elskede!
Jeg har jo i hele mitt liv elsket å lese. Jeg har lest omtrent alt jeg har fått klørne i mange ganger, til og med telefonkatalogen en helg jeg kjedet meg som snørrunge på 14 år. Jeg ga opp etter 4 sider Andersen må tillegges.
Men i senere år, etter jeg ble syk med fibromyalgien, har jeg ikke orket å lese så mye. De fleste av mine favorittforfattere klarer ikke slutte å skrive før 500 sider er passert, men selv en lefse som Ari Behn's "Trist som faen" blir for mye å holde for meg i blandt. Jeg får rett og slett for vondt i armene og nakken, samt hodet pga muskelspenningene ved rett og slett det å holde en bok. Til min store sorg.
'Lydbok' sa du? Joda, det fungerer sikkert det, men det er overhode ikke det samme og 7 av 10 lesere er elendige i mine ører og jeg irriterer meg over hvordan de enten ikke gir personlighet i dialoger, eller "feil" personlighet ut fra hvordan jeg ser dem for meg. Men vi hører på lydbøker i bilen da.
Min mann kjøpte da altså redningen til meg i bryllupsgave. En BeBook Mini er en leseplate, en digital bok rett og slett, der man stapper inn bøker innskannet til tekstformat, bilder eller pdf. Og det finnes massevis med gratis bøker der ute siden Copyright har gått ut et visst antall år etter forfatterens død. Av dem har jeg fått gjensyn med min kjære H. Rider Haggard som har skrevet Kong Salomons miner, Hun, Ayesha, Gjenfødelsen av Hun, og Cleopatra. Den siste leser jeg nå etter å ha pløyet meg gjennom "Kong Salomos miner" og "Ayesha, The return of She".
Ikke bare finnes det mange gratis bøker der ute, men e-bøker kan man også få kjøpt og det ganske rimelig dessuten.
Det er ingenting som erstatter den herlige følelsen av en bok mellom hendene, men for de dagene der dette bare gir meg smerte er igjen lesing et fakta, og jeg er så lykkelig over denne ene lille elektroniske saken. Den er min fantasi's redning nå!
04 October 2010
Når brøytepinnene kommer opp i vekantene vet man at nå er det helt bombesikkert høst.
Og de har nå kommet opp. Så da er det bare å planlegge skoing av hesten sin ut fra at det kan komme snø når som helst nå.
Det er spådd den kaldeste vinteren på 1000 år, det gjenstår å se om det blir noe av akkurat det, men det skader ikke å forberede seg på vinteren. Jeg har derfor sett meg ut noen riktig gode vintersko jeg vil ha til stallbruk, der jeg definitivt kommer til å fryse på tottelotter små.
Dette er scooterstøvler, gummi lengst ned, nubuck øverst, pelsfor og svindyre. Men på den andre siden har jeg nok sko i mange år om jeg kjøper dem.
Utover vinterens forberedelser har min avdeling på jobben blitt lagt ned og jeg er nå innlemmet i telefonavdelingen. Snakk om omstilling får man si, det er et konstant surr rundt meg av folk som prater i telefonen og jeg hadde hodepine før en halvtime hadde gått. Håper jeg venner meg til det fort..
Og de har nå kommet opp. Så da er det bare å planlegge skoing av hesten sin ut fra at det kan komme snø når som helst nå.
Det er spådd den kaldeste vinteren på 1000 år, det gjenstår å se om det blir noe av akkurat det, men det skader ikke å forberede seg på vinteren. Jeg har derfor sett meg ut noen riktig gode vintersko jeg vil ha til stallbruk, der jeg definitivt kommer til å fryse på tottelotter små.
Dette er scooterstøvler, gummi lengst ned, nubuck øverst, pelsfor og svindyre. Men på den andre siden har jeg nok sko i mange år om jeg kjøper dem.
Utover vinterens forberedelser har min avdeling på jobben blitt lagt ned og jeg er nå innlemmet i telefonavdelingen. Snakk om omstilling får man si, det er et konstant surr rundt meg av folk som prater i telefonen og jeg hadde hodepine før en halvtime hadde gått. Håper jeg venner meg til det fort..
Subscribe to:
Posts (Atom)