Kaldt er ikke kaldt lenger. Det går ikke å si at 7 minus er kjempekaldt.
Hvorfor ikke?
Vel, da det gikk fra høst til vinter, og det var 5-6 minusgrader og råtåka fra Ljusnan og Sunnansjön lå over hele hälsingland, så frøs man bittert og pakka seg inn i alle klær man kunne finne.
I dag gikk jeg ut i 7 minusgrader og tenkte "det er jo ikke kaldt i det hele tatt".
Jeg endrer min oppfatning på hva som oppleves kaldt og ikke ettersom vinteren går. Nå som det er noen plussgrader dagtid som oftest tenker jeg jublende "snart er det ordentlig vår" og hadde det vært høsten hadde jeg krøpet hutrende ned i jakka og tenkt "snart er det vinter". Det også med littegranne jubel midt i all hutringa.
Om ikke lenge er det ordentlig vår, vi er på full fart inn i mars, og snart vil det være plussgrader også om natten.
Og da vil jeg synes det er varmt med 20 grader, mens på slutten av sommeren kjennes det kjølig med 20 grader.
Menneskekroppen fungerer i mystiske baner!
No comments:
Post a Comment