Konsert!

På lørdag skal vi på The Sisters of Mercy konsert. Blir knall! Jeg kommer til å ha så vondt dagen etter atte fy, men det kommer til å være verd det :)

Og så tenkte jeg gjennom mine tidligere konserter. De er fort gjort å regne opp.

Europe - Prisoners in Paradise turneen. Vi var på Rockefeller, jeg husker ikke hvilket år det var, men det var rett etter plata var sluppet. Sikkert en skuffelse for Europe da vi var kanskje max 200 stykker i salen som dukket opp, men for meg var det en enorm opplevelse.
Europe er det bandet jeg gråt meg i søvn til, som jeg var plakatforelska i under tenårene. Jeg var vel 10 år når de slo gjennom med Final Countdown, og sakte men sikket dukket min rene tilbedelse frem. Jeg har vært ett trofast fan siden da, selv om min tilbedelse er kjølnet til å "bare digge musikken" :)
Og så får det være puddelrock alt det vil.

Michael Bolton. I 17 års aldern tror jeg det var, så inviterte en veninde meg med på Michael Bolton konsert. Ja det kunne vel være ålreit tenkte jeg. Konserten i seg var vel en liten nedtur. Michael har alltid vært litt for pop for meg, og denne konserten hadde han skadd ben så han satt på en barkrakk og oooohet og aaaahet sin kjærlighetssorg over dama som hadde dumpa han sånn noen uker før. Så det var en slapp konsert da. Men det var koselig å være der med veninda mi!


Jean Michel Jarre. Jeg tror det var i 1997, det var i alle fall hans første turne med innendørskonserter, og min daværende samboer hadde biletter på 1 rad. En kjempeopplevelse, Jarre er kongen av synth!

Ja, jeg kommer ikke på noen fler, jeg tror dette er det jeg. Jeg regner ikke med musikaler, jeg vet vi var på Annie en gang, og Putti Plutti Pott kanskje?

Men det skal bli ordentlig kos med en konsert nå.
Og ikke minst fordi det betyr at Torgrim kommer over med bilen, og da får vi tilgang på bil igjen! Lykken er!

Kulde er varierende

Kaldt er ikke kaldt lenger. Det går ikke å si at 7 minus er kjempekaldt.
Hvorfor ikke?

Vel, da det gikk fra høst til vinter, og det var 5-6 minusgrader og råtåka fra Ljusnan og Sunnansjön lå over hele hälsingland, så frøs man bittert og pakka seg inn i alle klær man kunne finne.

I dag gikk jeg ut i 7 minusgrader og tenkte "det er jo ikke kaldt i det hele tatt".

Jeg endrer min oppfatning på hva som oppleves kaldt og ikke ettersom vinteren går. Nå som det er noen plussgrader dagtid som oftest tenker jeg jublende "snart er det ordentlig vår" og hadde det vært høsten hadde jeg krøpet hutrende ned i jakka og tenkt "snart er det vinter". Det også med littegranne jubel midt i all hutringa.

Om ikke lenge er det ordentlig vår, vi er på full fart inn i mars, og snart vil det være plussgrader også om natten.
Og da vil jeg synes det er varmt med 20 grader, mens på slutten av sommeren kjennes det kjølig med 20 grader.

Menneskekroppen fungerer i mystiske baner!

Jewell

Det går faktisk riktig bra med Jewell og kattene sammen. Hun hadde en liten ulykke i gangen i morges fordi vi somla litt med å komme oss ut, men ellers går det riktig bra.
Foruten når vi er borte og hundene danser på bordet ;)

Torsdag som var, så dro vi alene til Ljusdal til fagforeningas årsmøte, der kan jo ikke Jewell være med. Når vi kom hjem så hørte jeg borte i veien at Jewell bjeffet, og jeg var usikker på om hun hadde bjeffet hele tiden.

Men jeg snakket med naboen som deler carport med oss, og han sa at han hadde vært ute en tur i den tiden vi hadde vært borte og han hadde ikke hørt noe. Så hun har vel begynt når hun hørte oss borte i veien.

Kattene virker som de slapper av med Jewell. Celine er vaktsom enda men hun freser ikke lenger så fort hunden kommer innenfor nesevidde, bare stirrer vaktsomt på henne. Ronja ligger på fanget mitt og bruker Jewell som fotskammel når Jewell ligger inntil hofta mi, og er helt avslappet.
Ronja har enda ikke vennet seg til at Jewell gjerne løper etter henne, og syns det er litt ekkelt enda, men hun virker ikke redd.

I går ofret jeg et pledd og sydde et teppe til Jewell. Det ble skikkelig kaldt når sola forsvant, så jeg tenkte jeg syr et tynt fleecepledd.

Nå ble det ikke kjempetynt, for jeg laget et dobbelt lag over ryggen, og et enkelt lag under magen.
Hun virker relativt bekvem med det, selv om hun ikke jubler over å få det på seg når vi skal ut.

Og flaks var det at jeg sydde det, når jeg etterpå så på gradestokken hadde det blitt nesten 15 minusgrader!
Da hadde det blitt kaldt for små hunder!
Hun hostet nemlig litt her i forgårs, så jeg tenkte det var på tide å sy sammen noe så hun ikke ble ordentlig sjuk.

Jeg kjøpte et vatta teppe til henne på granngården, men det var alt for lite så jeg skal høre med de om jeg kan få bytta til en størrelse som passer i morgen. Det er fint til 20 minusgrader sikkert!
Og skulle det bli 30 blå kan hun sikkert ha fleece teppet under :)