"Du er fin du"

"Du är fin du!"

Ordene ramma meg ganske brått her på msn. Sitter og prater med en kompis fra et forum, og hun freste og sukket litt over exer og dumme menn. Jeg lovet at alle menn er faktisk ikke sånn. Bare se på min mann! En mann som forstår de forskjellige sider av mensturasjon og vet at det er ikke bare det å blø, det er noe psykisk inni bildet, en mann som vet at det er en kvinne som gjennomlider graviditet og fødsel, ikke en mann og dermed burde kvinnen ha retten til å bestemme.. Det er en god mann. Jeg fortalte henne dette, og sa at de gutter og menn som viser bare et snev av vilje til å forstå disse sidene av en kvinnes liv, det er gutter og menn som forsøker å være bra.

"Du er fin du!" utbryter hun. Helt ut av det blå. Og ramset opp at jeg er empatisk, hyggelig, sterk, forståelsesfull og klok. Milde måne, alle disse superlativer og meg i samme setning?

Jeg ble litt vippet av pinnen, rødmet litt og takket, og sa jeg ble litt forfjamset.

Og så tenkte jeg. Hvordan kan man vite at et annet menneske er slik eller sånn? Basert på hvordan de formulerer seg, javisst, men hvordan kan man vite? Andre mennesker kanskje synes jeg er snørrhoven, kjepphøy, bitch og gudene vet hva.

Kanskje jeg er alt sammen?
Kanskje jeg er et menneske?

Men det føltes i alle fall bra :D