Stillheten var så stor, så dyp, at bare det å tenke på snøfresern kjentes litt som helligbrøde, så den lot jeg stå.
I stedet spaserte jeg altså frem og tilbake med skuffa full av snø som omtrent ikke veide noe.
Jeg er så glad i nabolaget mitt! Det er så stille og rolig her, slik at jeg så godt som aldri angrer på at vi flyttet hit. Jovisst er det langt til familien og venner, og når det ikke riktig ble som det var tenkt med at mamma skulle bo her kjennes det enda bittelitt lenger.. men jeg elsker nabolaget mitt.
Mine naboer er trivelige, ikke plagsomme, det er ingen som fester overdrevent mye her, og det er sjeldent det forsvinner noe fra carportene. Jeg har rideskole som en av mine nærmeste naboer selv om Kex ikke er stallet opp der lenger, og det er skikkelig landsbygda. Likevel er det ikke mer enn 30 minutter å kjøre på vinterføre til jeg er i en nogenlunde akseptabel størrelse by der jeg kan handle. Boligen vi eier er stor nok for vårt behov, selv om jeg gladelig innrømmer jeg er litt luksusråtte og vil ha dobbelt så stort kjøkken, en spisestue, større vanlig stue og minst to soverom til slik at vi kan ha et PC rom. Og det hadde vært greit med et par boder til. Men alt dette her, det er luksusbehov. Jeg kan faktisk klare meg fint med det jeg har. Om jeg skjerper meg og begynner å kaste ting, kvitte meg med saker jeg ikke bruker sjøl og ikke hamstrer.
Vi har det fint i Delsbo. Det er avskilt fra bråk og problemer her, og selv om ensomheten banker på titt som tett fordi 'ingen' orker ta veiene forbi hit av tusen grunner (og en del av dem svært gyldige for enkelte) så har jeg mine venner som jeg vet jeg kan stole på, som er der for meg om så bare på distanse, som chatter med meg, lytter til meg og holder ut alle mine nykker fordi de vet at det alltid kommer bedre tider.
Verden er ikke så stor som den engang var. På noen timer kan vi befinne oss på andre siden av planeten og nyte sommer mens det er vinter her. Verden har blitt knøtteliten!
Men når stillheten ligger som et teppe like mykt som snøen, over hele bygda og mitt hjem, da føles vår verden stor som et univers, og vi er små små snøfnugg i et kosmos uten ende.
God vinter :)
4 comments:
Så skönt det låter. Jag kämpar också med förnöjsamheten ibland. Det är lycka när man kan vara nöjd. Vi väljer och väljer, men att alltid kämpa för att välja dyrare eller finare än man faktiskt har råd med är inte vägen till lycka.
Visst är det så!
Næh, du bor altfor sentralt ;)
Men skjønner at det kan være herlig å bo sånn, selv om jeg vet at jeg også ville ha savnet at folk kunne svippe innom, hvis jeg først skulle ha bodd sentralt altså.
Vet du, det er kjappere å ta en tur til andre siden av kloden, enn for meg å komme meg til dere, sånn omtrent altså ;)
ja, det er litt mye folk rundt meg, jeg er enig i det :) Skulle nok gjerne hatt meg en liten gård litt utenfor selve bygda her, men heldigvis er mine naboer stille og rolige av seg! Jeg visste ikke hvor mye jeg hatet å bo i leilighet og blokk-opplegg før vi flytta fra leiligheta og ut hit!
Post a Comment