24 December 2012
God jul!
20 December 2012
Krydderhylle!
Bokstavlig talt, jeg har kjøpt litt nye krydderplanter. Man tager vad man haver, jeg hadde ikke små potteskjulere, og alle ville ikke fått plass med fat, så jeg kledde pottene løst med folie bare!
Published with Blogger-droid v2.0.6
16 December 2012
Bebiskos
Mens Nattis får jerndryppet passet jeg på å smugfotografere nurket! :-D
Published with Blogger-droid v2.0.9
08 December 2012
07 December 2012
Norske lekkerheter
Disse to sakene er flytende kjærlighet. Julebrus og Tine iskaffe! Nam!
Published with Blogger-droid v2.0.9
På besøk hos familien!
Jeg er hos familien og hilser på! Jeg passer selvklart på å bytte gaver når jeg først er her også. I morgen bærer turen over til Lita for å hilse på, og jeg håper vi får en riktig koselig stund!
Published with Blogger-droid v2.0.9
04 December 2012
Når stillheten er så stor at man sitter fast..
Jeg var nettopp ute og skuffet snø. Eller det var vel mer slik at jeg trasket frem og tilbake og tilfeldigvis knuffet på snøskuffa. Snøen som kom i dag, kanskje 3 cm dyp, var mer eller mindre et tykt lag med fluff. Det veide omtrent ingenting.
Stillheten var så stor, så dyp, at bare det å tenke på snøfresern kjentes litt som helligbrøde, så den lot jeg stå.
I stedet spaserte jeg altså frem og tilbake med skuffa full av snø som omtrent ikke veide noe.
Jeg er så glad i nabolaget mitt! Det er så stille og rolig her, slik at jeg så godt som aldri angrer på at vi flyttet hit. Jovisst er det langt til familien og venner, og når det ikke riktig ble som det var tenkt med at mamma skulle bo her kjennes det enda bittelitt lenger.. men jeg elsker nabolaget mitt.
Mine naboer er trivelige, ikke plagsomme, det er ingen som fester overdrevent mye her, og det er sjeldent det forsvinner noe fra carportene. Jeg har rideskole som en av mine nærmeste naboer selv om Kex ikke er stallet opp der lenger, og det er skikkelig landsbygda. Likevel er det ikke mer enn 30 minutter å kjøre på vinterføre til jeg er i en nogenlunde akseptabel størrelse by der jeg kan handle. Boligen vi eier er stor nok for vårt behov, selv om jeg gladelig innrømmer jeg er litt luksusråtte og vil ha dobbelt så stort kjøkken, en spisestue, større vanlig stue og minst to soverom til slik at vi kan ha et PC rom. Og det hadde vært greit med et par boder til. Men alt dette her, det er luksusbehov. Jeg kan faktisk klare meg fint med det jeg har. Om jeg skjerper meg og begynner å kaste ting, kvitte meg med saker jeg ikke bruker sjøl og ikke hamstrer.
Vi har det fint i Delsbo. Det er avskilt fra bråk og problemer her, og selv om ensomheten banker på titt som tett fordi 'ingen' orker ta veiene forbi hit av tusen grunner (og en del av dem svært gyldige for enkelte) så har jeg mine venner som jeg vet jeg kan stole på, som er der for meg om så bare på distanse, som chatter med meg, lytter til meg og holder ut alle mine nykker fordi de vet at det alltid kommer bedre tider.
Verden er ikke så stor som den engang var. På noen timer kan vi befinne oss på andre siden av planeten og nyte sommer mens det er vinter her. Verden har blitt knøtteliten!
Men når stillheten ligger som et teppe like mykt som snøen, over hele bygda og mitt hjem, da føles vår verden stor som et univers, og vi er små små snøfnugg i et kosmos uten ende.
God vinter :)
Stillheten var så stor, så dyp, at bare det å tenke på snøfresern kjentes litt som helligbrøde, så den lot jeg stå.
I stedet spaserte jeg altså frem og tilbake med skuffa full av snø som omtrent ikke veide noe.
Jeg er så glad i nabolaget mitt! Det er så stille og rolig her, slik at jeg så godt som aldri angrer på at vi flyttet hit. Jovisst er det langt til familien og venner, og når det ikke riktig ble som det var tenkt med at mamma skulle bo her kjennes det enda bittelitt lenger.. men jeg elsker nabolaget mitt.
Mine naboer er trivelige, ikke plagsomme, det er ingen som fester overdrevent mye her, og det er sjeldent det forsvinner noe fra carportene. Jeg har rideskole som en av mine nærmeste naboer selv om Kex ikke er stallet opp der lenger, og det er skikkelig landsbygda. Likevel er det ikke mer enn 30 minutter å kjøre på vinterføre til jeg er i en nogenlunde akseptabel størrelse by der jeg kan handle. Boligen vi eier er stor nok for vårt behov, selv om jeg gladelig innrømmer jeg er litt luksusråtte og vil ha dobbelt så stort kjøkken, en spisestue, større vanlig stue og minst to soverom til slik at vi kan ha et PC rom. Og det hadde vært greit med et par boder til. Men alt dette her, det er luksusbehov. Jeg kan faktisk klare meg fint med det jeg har. Om jeg skjerper meg og begynner å kaste ting, kvitte meg med saker jeg ikke bruker sjøl og ikke hamstrer.
Vi har det fint i Delsbo. Det er avskilt fra bråk og problemer her, og selv om ensomheten banker på titt som tett fordi 'ingen' orker ta veiene forbi hit av tusen grunner (og en del av dem svært gyldige for enkelte) så har jeg mine venner som jeg vet jeg kan stole på, som er der for meg om så bare på distanse, som chatter med meg, lytter til meg og holder ut alle mine nykker fordi de vet at det alltid kommer bedre tider.
Verden er ikke så stor som den engang var. På noen timer kan vi befinne oss på andre siden av planeten og nyte sommer mens det er vinter her. Verden har blitt knøtteliten!
Men når stillheten ligger som et teppe like mykt som snøen, over hele bygda og mitt hjem, da føles vår verden stor som et univers, og vi er små små snøfnugg i et kosmos uten ende.
God vinter :)
03 December 2012
02 December 2012
01 December 2012
Og der kom vinteren.
Brøytebilen han kom ikke før langt på dag i dag, men ikke før jeg hadde rukket å fortvile og banne ganske mange ganger. Snøfresern grep tak i skjøteledninga jeg brukte til nissen på trappa. Min egen feil siden jeg ikke hadde beskytta den nok. Men nåvel, jeg klippet over skjøteledninga, en sånn får jeg tak i hvor som helst omtrent, og koster veldig lite. Fikk mikle og banke litt på snøfresern for å få innmatingsskruen på plass igjen, og det var mange frustrerte ikke så fine ord som kom. Neste som skjedde var at jeg kvalte motoren på den med litt mye snø på en gang og etter det ville den ikke være riktig venn med meg.
Jeg tenkte den kanskje var tom for bensin, og ville dra avgårde, kommer akkurat ut av innkjørsla og så står jeg BOM fast. Jeg kom med andre ord hverken frem eller tilbake før brøytebilen hadde vært der, og jeg syns jeg så en traktor stå i oppkjørsla til en annen nabo og sto der i hundre år. Jeg mistok det for vår brøytebil, og bannet innvendig ganske stygt over halvannen time kaffepause når ingen kom seg noen vei i 30 cm snø.. Men det viste seg jeg hadde feil, det var "bare" en kompis, brøytekaren kom en stund etter jeg hadde løpt frem og tilbake og forsøkt å få kontakt med gubben for å få måka bilen fri og måkinga, innimellom en tur borti snøfresern for å se om den virkelig var tom for bensin før bilen omsider sto i oppkjørsla igjen.
Jeg hadde fått rydda litt over halve oppkjørsla (inkludert naboens del). Naboen er vekke akkurat i dag, og ingen vil vel komme hjem til 30 cm snø å måke, så når naboens nabogutt nokså sliten kom for å ta tak i den sa jeg at jeg tar den med snøfresern så han kunne slippe det :) Gjett om noen var glad. Men nå ble det jo litt utsettelse på det. Gubben tok det verste med snøskuffa og gikk inn igjen, når plogbilen kom og jeg kunne dra noe sted var jeg i full fart ute i bilen og dro på bensinstasjonen for å kjøpe litt bensin til snøfresern. Det var mange som benyttet anledningen til å dra avgårde til butikken, og vel hjemme igjen fikk sulten snøfreser bensin igjen og ble svært så samarbeidsvillig. Så da ble resten finmåka med fresern som best jeg kom til, og så tusla jeg til naboen vegg-i-vegg og hjalp dem også.
Phuh. Og innen dette skjedde hadde jeg da hatt en vond natt fordi jeg ramla tre ganger i går og en av gangene slo jeg hematomet jeg har fått i skinka etter fallet i september, så natta var tøff. Jeg fikk frokosten min omtrent i halv fire tiden i dag kan man si, og da ble det en kombinert frokost, lunch og middag rett og slett. Men nå er det måka, og det ser ut som det har slutta å snø for nå. Jeg har også vært oppe og hjulpet Nathalie å få bytta dekken på hestene, Cassie har gått store deler av dagen uten fordi hun nekta stå stille så hun var full av is i pelsen. Så det fikk vi dra av, og så fikk hun låne thermodekkenet til Kex under et regndekken så hun kunne få varmen ordentlig i seg.
Og jeg som hadde tenkt å lage leverpostei i dag. Det utgikk! Jeg får se om jeg rekker det i løpet av uka i stedet. Om jeg nå orker. Men NÅ er det jul utenfor! La oss bare få beholde snøen over jul og nyttår i alle fall så skal jeg ikke klage for mye :) Akkurat i skrivende stund ser jeg på Jul i skomakergata, og etterpå blir det The Julekalender.
Subscribe to:
Posts (Atom)