Arbeidsmoral

Det virker som det er et eget kapittel med arbeidsmoral.

Jeg kan ikke skryte av at jeg er så fantastisk på jobben, for jeg er faktisk hjemme når jeg er sjuk i stedet for å dra meg på jobben koste hva det koste vil, men synes vel egentlig at jeg har en helt akseptabel arbeidsmoral. Men jeg må innrømme jeg blir litt skremt når jeg ser arbeidsmoralen til mange av de som kommer til jobben vår.

Mange av de yngre som kommer til firmaet virker som de har en helt pil råtten arbeidsmoral! Jeg blir mørkeredd faktisk, de uteblir fra jobben en dag her, to dager der, de ringer ikke og melder seg syke eller sier i fra, de bare rett og slett uteblir.
De er syke og "syke" i hytt og gevær, de sluntrer unna og slurver, og skriker om urettferdighet så fort de får tilsnakk og beskjed om å gjøre jobben sin.

Hva skal man tro? Hva skal man mene?

Jeg vet hva jeg umiddelbart mener. Bortskjemte små snørrvalper mener jeg. Seriøst, de har garantert lekt seg gjennom videregående skole på samme måte, dukke opp litt her og der, lar vær å komme og det får ingen større konsekvenser. Tror de selvklart.
Beklager små barn, dette er voksenlivet, det får faktisk konsekvenser å bare ikke dukke opp på jobben. En av konsekvensene er uteblitt lønn for de dagene det gjelder, en annen konsekvens er at prøvetid betyr ikke at jobben er spikra. Heldigvis kanskje?

Og så har du de utspekulerte småvalpene som passer seg bra til de har fast jobb, og deretter gir de F.

Og dette skal jeg jobbe med? Daglig? Huff!