Er vel kanskje på tide med en liten oppdatering om Jewell.
Siden anfallet for noen uker siden har jeg sett småengstelig etter tegn på om det skulle skje igjen. Jeg har ikke sett så mye som et lite hint av noenting i likhet med det der igjen. Ikke hundevakten heller, Sandra har også fulgt med.
Og Jewell virker så harmonisk nå. Vi får ofte tur i skogen, Sandra går daglig tur i lysløypa der Jewell og Sacke får løpe løs, og så ofte jeg orker drar vi til Gåsbacka eller Travbanen og går i skogen rundt der, også da får Jewell løpe fritt så ofte det går.
Hun spiser med glupende apetitt nå, så jeg følger nøye med på om hun legger på seg, blir hun rundere i kantene enn det som godt er får jeg begynne å kontrollere maten hennes litt :)
Vi har allerede tatt steg en med å begrense godbiter, det var lett å gi en godis i begynnelsen når alt var nytt og småskummelt, og gubben elsket henne fra første stund og ville jo gjerne skjemme henne bort litt. Vi fant ut det må bremses litt FØR hun er rundt som en tennisball.. ^^
Når hun får belønninger nå får hun heller en liten bit hundemat nå.
Jeg har kjøpt en pose RC for innendørshunder, og den elsker hun smaken på. Bitene er bittesmå så de er supre som "godteribelønning" :)
Tyggeben av grisehud florerer det relativt mye av, det er ikke like fetende for hunder små.. ;)
Hun og Sacke går flere kilometer om dagen faktisk. Hun spiser Sackes mat hjemme hos han og vår mat her.
Og Sandra har sagt hun kan gjerne ha Jewell om vi skal på ferie og ikke kan ta med hunden.
Hun og Sacke er riktig gode venner faktisk, selv om hun er omtrent så stor som hodet hans. Sacke er nemlig en nesten 50 kilo tung DIGER schäferhann.
Vi forsøker å lære Jewell at hun skal løpe etter ballene når vi kaster dem, men der møter vi litt motstand. Hvorfor løpe etter ballen? Vi henter den jo likevel!
Og Jewells forsøk på å få Ronja til å skjønne at man skal leke gruses hardt og brutalt. Så langt i alle fall. Ronja er ikke "den vasse katten" riktig nok, men hun er ikke så begeistret for å bli hoppet på.
Derimot har jeg sett små tegn til at Ronja begynner å fatte det er lek Jewell vil ha, ikke middag.
Jewell er derimot ikke så glad i "Den vassa katten". Celine elsker å sitte midt i trappa når vi går opp. Vel vitende om at Jewell da blir stående nede ved foten av trappa og klynke fortvila, mens Celine ser overlegent på henne. Vi får bosse litt med Celine da. Vel er det bra at Celine setter hunden på plass så ikke hunden herser med henne, men hun trenger ikke plage hunden likevel.
Hvem sa dyr ikke er i stand til sadisme? Jeg tror katter er det. Det tror Jewell også ;)
Jewell er ikke rikti på bølgelende med Gejsa enda. Den store skumle hunden-som-lukter-så-rart er virkelig STOR. Jewell vil bare hjem, men samtidier hun så nyskjerrig for en del av klærne mine er jo gjennomsyra av duften til Gejsa. Det er kjent, men samtidig ikke kjent. Forvirrende for små hunder? Helt klart!
Jeg tror faktisk Jewell har det veldig bra jeg. Hun sover i sengen hos oss. Hun sover i sengen til hundevakten. Hun forsøker å leke med Ronja, og får leke med Sacke hver dag.
Danne, sønn til hundevakta, er så forelska i Jewell så han koser og klapper på henne hele tiden om han er hjemme.
Livet kan vel nesten ikke bli bedre?
Jewell har lært Danse (hoppe rundt i ring), Hopp (hoppe høyt foran oss), Opp (hoppe opp etter en nam vi holder ut), Bli (bli sittende og ikke røre seg når vi rygger unna), Ligg (med litt assistanse enda) og Ned (ikke hoppe). Hun er kjempeflink faktisk :) Sitte gjorde hun som et tent lys så det har hun lært, og hvilke andre kommandoer Amanda har lært henne har jeg glemt å spørre om , så da lærer Jewell potensielt ting hun kan under andre kommandoer helt på nytt, mens vi lærer å lære :)
No comments:
Post a Comment