Og denne gangen ikke juletiden. Neida, KUR-tiden.Våre firbente små pelsklinger har vært utsatt for litt smitte, og vi fant det nødvendig å ta en liten markkur.
Så vi innskaffet to sprøyter pasta. Ikke det morsomste å gi, men alternativet er å slåss med katter og piller. Så pasta ble det.
Ronja var lett. Skuffe opp litt våtmat, trøkke ned pastaen i våtmaten og servere. Lille Sluk satte det til livs OG slikket rent fatet. Klart. Det var jo vrient.
Celine derimot.. hun er uforutsigbar på hvor mye hun eter av våtmat, så risikoen er at hun ikke får i seg det hun må ha. Så vi kunne ikke bruke den metoden på henne. Og å trøkke det ut over tørrmaten utgikk.
Da gjensto bare en metode. Mumifisering med håndkle og trøkk det ned. Ikke noe jeg så fram til, men det må desverre til.
Så vi hentet opp reker til belønning, et håndkle og en noe uforstående pus. "Skal vi klippe klør? Med hånkle...?"
Mumifiserte pusen som lå på rygg og fikk forurettet blikk. "Hva TROR du om meg? Jeg er da flink til å klippe klør tenk!"
Da den første derten med pasta kom inn i kjeften fatta hun hva det var snakk om og blikket ble ENDA mer foruretta, for hun kunne ikke sparke seg fri. Fnys og spytt det beste hun kunne, men pasta er vrient å spytte ut (med hensikt).
Neste splæsj og katten ble gretten. "JEG VILIKKEVILIKKEVILIKKE!*sprelle sparke*"
Noen splætter senere og Celine var beyond gretten. Hun var flatt ut SUR.
Vi slapp henne opp når hun hadde fått sin tilmålte dose og tilbød en reke. Men neitakk "jeg er faktisk SUR, jeg vil IKKE HA dine gaver nå ellers takk" syns katten og hoppa fornærmet til døde ned på gulvet og vasket gugge ut av hake og kinn. Så vi bød på reke igjen og fikk bokstavlig talt et fornærmet fnys. Så gikk det opp for den lille firbente hva jeg bød på. "vent litt, sa du reker?"
Så vi rakte frem igjen. Forsiktige slikk. "men jeg er fortsatt sur altså" før hun forsynte seg grådig,
Vel fortjent lille pus! Etter omstendighetene gikk det bra, og 5 reker senere var vi tilgitt.
No comments:
Post a Comment