Skrekkopplevelse

I går var det ikke gøy å være hesteeier.
Jeg kom kjørende til stallen, som vanlig. Kjørte opp oppkjørselen, og speidet som vanlig etter Nikita.

Hun har på seg en svart reflexgrime fra Bole for tiden, og skrekken slo ned i meg når jeg så det glimte i den fine nye reflexgrima... på bakkenivå!

Jeg sneglet meg forbi hagen og speidet som en gal nedover i mørket, klar til å kaste meg ut av bilen. I tankene ringte jeg veterinæren og grein og ringte gubben og venner og Rosmarie.

Så når jeg var sikker på at nå sto hjertet stille for alltid, da oppdaga jeg en antydning til omriss av et hestehode mot en utelykt på et hus et stykke borte... Uten reflexer på. Phu!
Jeg parkerte da bilen og gikk inn i hagen. Der lå Nikitas grime på bakken, uten innehold, og Nikita sto og lurte på hva alt oppstyret var godt for når jeg koste og klemte hardt på henne, ba henne ikke gjøre sånn mot mamma igjen. Hun hadde vel klødd seg da, og så hadde grima ramlet av. Spenna var åpen, grima helt uskadd. Phu.

Ja der ser man forresten enda en fordel med reflexgrime. Prøv å finne en svart grime mot svart mark missinassa? :) Neida, pannelampe +reflexgrime = sant!

Men NÅ god damnit! NÅ skal jeg ha reflexer på deknene mine!!!