Jeg blogger om stort og smått, hus og hage, dyr og drømmer, virkelighet og fantasi om hverandre, jeg prater om min kost og oppskrifter, hva jeg gjør og hva jeg drømmer om. Velkommen til min virituelle verden!
27 December 2006
Forgotten
For the power of the gods have condemned you
You, who are the unpure of soul
You, who no longer have the name worth speaking
No longer will we whisper your name in gratitude
No longer will the titles remain
New titles are born
Oh deseaving one
Oh treaterous one
Thou shall no longer be known
20 December 2006
Jul eller Yule.. eller bare Solfest?
Jeg har ofte tenkt på dette med Julen. Jeg bekjenner meg ikke til den kristne tro. Jeg tror Jesus eksisterte, javisst, og han var en flott mann helt sikkert. Guds sønn med, i henhold til bibelen er jo vi alle guds barn. Så hvorfor feirer jeg da Jul?
Jeg er oppvokst med Julen. Jeg er oppvokst med å feire Jesu fødsel. Nå i voksen alder, nå som jeg har funnet min tro, er det ikke lenger Jesu fødsel JEG feirer.
Jeg er heller ikke så viking av meg at jeg feirer Vinterblot ved vintersolverv.
Ikke er jeg Wicca eller pagan i min feiring heller.
Jeg beholder tradisjoene jeg har lært fra jeg var liten. Jeg går ikke i kirken, jeg akter tross alt ikke spotte en reiligion jeg ikke tror på. Skulle mine barn synge i kor tropper jeg opp for å høre på dem, det skal jeg love dere.
Men hva feirer jeg da?
Jeg feirer lyset! Livet! Skapelsen!
Jeg feirer gleden over å gi noe til en annen for å glede.
Jeg feirer familie og venner, og det at jeg har alt dette.
Jeg feirer at jeg lever bra, har hjem, mat, hus, inntekt.
Jeg feirer mine elskede dyr som jeg har fått gleden av å gi et godt liv.
Jeg feirer min mann og vårt eksteskap, vår kjærlighet.
Alt dette passer jeg på å feire i julen. Det blir på en måte min egen feiring, som sammenfaller med yule/jul. Er det da feil av meg å beholde de kristne tradisjoner?
Så absolutt ikke. Å hente inn ett tre og dekorere med lys og pynt er faktisk ikke en kristen tradisjon.
Jeg siterer en webside jeg fant om Juletreets historie:
Feiring i Norge med juletre var i øvrige fall ikke vanlig før utpå 1950 tallet. Innen da hadde man forlengst begynt å dekorere treet med pynt, lys og godteri og ikke bare kaker og godt.
Når det gjelder pynten selv er det mange historier.
Stjerne i toppen er ingen gammel tradisjon som så mange kanskje tror. Engel eller spir var det som opprinnelig ble brukt som dekorasjon på toppen av treet, eller kanskje bare et lys. Stjerna er innført som et minne om Betlehemstjerna.
Derimot er stjerne i vinduet meget utbredt et lite stykke bakover i tid. Denne skikken stammer fra en frimenighet i Tyskland som het Herrnhutterne, også ofte kalt Brødremenigheten. Fra tidlig 1900 tall hengte de opp stjerner i vinduene i adventstiden. De første stjernene var av brettet papir, men også her har elektrisiteten sneket seg inn og gjort stjerna til en ny opplevelse. Den har fått kraftig konkurranse fra advents-stakene med 5 eller 7 lys, men mange har beholdt stjerna som sitt advents-lys. Nå i disse dager har mange hushold opp til flere stjerner, men skikken er opprinnelig bare en stjerne per hushold.
I sverige ble stjerna ofte kalt Proletar-stjerne siden den var å finne i tusenvis av vinduer i drabantbyene.
Den første pynten som ble innført på treet utover godteri og kaker var glitter. Det begynte på 1500 tallet i Frankrike. Og det var ikke guirlandere med glitter slik vi har nå, men mer lange tråder i gull eller sølv som man hengte på tredet der det passet seg slik. Skjønt det var nok lite gull og sølv for menigmann på gata. man tok kobbertråder man trakk ut, så ble de valset flate. Siden ble det klippet i tynne remser. Opprinnelig ble dette laget som dekor til uniformer, og franskmennene tviholdt på hemmeligheten i mange mange år. Men til slutt lakk hemmeligheten ut til tyskland, og flere begynte å lage selv.
Siden slutten av 1500tallet hadde den tyske byen Lausch vært glassblåserby, og det er fremst i denne byen at juletreets glasskuler ble utformet. Det ble blåst kuler, som siden ble fylt med flytende sølvoppløsning.. eller de ble latt værende gjennomsiktige eller i farget glass. Siden kunne kulen dekoreres og farges etter ønske. Desverre ble Lausch fratatt sin status som fremtredende Juletre-glasskule-by da exporten ble stanset under 1 verdenskrig, men innen da sto flere byer og fabrikker klare til å overta. I disse dager flommer markedet av kuler fra asia, og fremst Russland som har blitt en storprodusent av glassdekorasjon til juletre. Men fra Asia flommer også plastkuler til billige penger.
Nå ble jo dette en ren historieleksjon om juletreet og dekorasjonen. Jeg regner med alle skjønte av seg selv etter teksten over at Julelysene på juletreet kommer fra adventslysene fra kirke-treet.. :)
Jeg er oppvokst med Julen. Jeg er oppvokst med å feire Jesu fødsel. Nå i voksen alder, nå som jeg har funnet min tro, er det ikke lenger Jesu fødsel JEG feirer.
Jeg er heller ikke så viking av meg at jeg feirer Vinterblot ved vintersolverv.
Ikke er jeg Wicca eller pagan i min feiring heller.
Jeg beholder tradisjoene jeg har lært fra jeg var liten. Jeg går ikke i kirken, jeg akter tross alt ikke spotte en reiligion jeg ikke tror på. Skulle mine barn synge i kor tropper jeg opp for å høre på dem, det skal jeg love dere.
Men hva feirer jeg da?
Jeg feirer lyset! Livet! Skapelsen!
Jeg feirer gleden over å gi noe til en annen for å glede.
Jeg feirer familie og venner, og det at jeg har alt dette.
Jeg feirer at jeg lever bra, har hjem, mat, hus, inntekt.
Jeg feirer mine elskede dyr som jeg har fått gleden av å gi et godt liv.
Jeg feirer min mann og vårt eksteskap, vår kjærlighet.
Alt dette passer jeg på å feire i julen. Det blir på en måte min egen feiring, som sammenfaller med yule/jul. Er det da feil av meg å beholde de kristne tradisjoner?
Så absolutt ikke. Å hente inn ett tre og dekorere med lys og pynt er faktisk ikke en kristen tradisjon.
Jeg siterer en webside jeg fant om Juletreets historie:
Kirken syntes ikke om denne rare tradisjonen å sette et pyntet tre inn i stua.
I enkelte samfunn var det forbudt med juletre, da de mente at dette var avgudsdyrkelse.
Juletre begynte som et påfunn av Bayerske arbeidere, i begynnelsen av 1500 tallet. Det ble pyntet med gaver, gode saker, kaker og god mat. Når julen var over ble det høstet. Det var altså ikke en dekorasjon men et gavetre. Gavetre er jo vel kjent fra mange andre kulturer, der man fester penger i små trær/busker som man siden ofrer til templer, eller man fester mat og ofrer til guder. Det er med andre ord ikke en kristen ide. Med tiden spredde ideen seg om gavetreet over hele Europa og ble mer og mer vanlig. Som dere ser av kommentaren over var juletre noen steder forbudt og stemplet som avgudsdyrkelse. Heldigvis har kirken gått tilbake på det nå i disse dager ;) Fra 1870 tallet satte man opp en adventsgran i kirken, der man tente 7 lys hver søndag i advent til man hadde 28 lys tent.
I 1822 kom det første juletreet til Norge, som vi vet om i alle fall, og det var en nordmann ved navn Petersen, en fengselsdirektør fra Christiania. Denne fengselsdirektøren fortalte om frøken Weinshenk som hadde bragt med seg skikken fra sitt hjemland, Tyskland.Feiring i Norge med juletre var i øvrige fall ikke vanlig før utpå 1950 tallet. Innen da hadde man forlengst begynt å dekorere treet med pynt, lys og godteri og ikke bare kaker og godt.
Når det gjelder pynten selv er det mange historier.
Stjerne i toppen er ingen gammel tradisjon som så mange kanskje tror. Engel eller spir var det som opprinnelig ble brukt som dekorasjon på toppen av treet, eller kanskje bare et lys. Stjerna er innført som et minne om Betlehemstjerna.
Derimot er stjerne i vinduet meget utbredt et lite stykke bakover i tid. Denne skikken stammer fra en frimenighet i Tyskland som het Herrnhutterne, også ofte kalt Brødremenigheten. Fra tidlig 1900 tall hengte de opp stjerner i vinduene i adventstiden. De første stjernene var av brettet papir, men også her har elektrisiteten sneket seg inn og gjort stjerna til en ny opplevelse. Den har fått kraftig konkurranse fra advents-stakene med 5 eller 7 lys, men mange har beholdt stjerna som sitt advents-lys. Nå i disse dager har mange hushold opp til flere stjerner, men skikken er opprinnelig bare en stjerne per hushold.
I sverige ble stjerna ofte kalt Proletar-stjerne siden den var å finne i tusenvis av vinduer i drabantbyene.
Den første pynten som ble innført på treet utover godteri og kaker var glitter. Det begynte på 1500 tallet i Frankrike. Og det var ikke guirlandere med glitter slik vi har nå, men mer lange tråder i gull eller sølv som man hengte på tredet der det passet seg slik. Skjønt det var nok lite gull og sølv for menigmann på gata. man tok kobbertråder man trakk ut, så ble de valset flate. Siden ble det klippet i tynne remser. Opprinnelig ble dette laget som dekor til uniformer, og franskmennene tviholdt på hemmeligheten i mange mange år. Men til slutt lakk hemmeligheten ut til tyskland, og flere begynte å lage selv.
Siden slutten av 1500tallet hadde den tyske byen Lausch vært glassblåserby, og det er fremst i denne byen at juletreets glasskuler ble utformet. Det ble blåst kuler, som siden ble fylt med flytende sølvoppløsning.. eller de ble latt værende gjennomsiktige eller i farget glass. Siden kunne kulen dekoreres og farges etter ønske. Desverre ble Lausch fratatt sin status som fremtredende Juletre-glasskule-by da exporten ble stanset under 1 verdenskrig, men innen da sto flere byer og fabrikker klare til å overta. I disse dager flommer markedet av kuler fra asia, og fremst Russland som har blitt en storprodusent av glassdekorasjon til juletre. Men fra Asia flommer også plastkuler til billige penger.
Nå ble jo dette en ren historieleksjon om juletreet og dekorasjonen. Jeg regner med alle skjønte av seg selv etter teksten over at Julelysene på juletreet kommer fra adventslysene fra kirke-treet.. :)
05 December 2006
Skrekkopplevelse
I går var det ikke gøy å være hesteeier.
Jeg kom kjørende til stallen, som vanlig. Kjørte opp oppkjørselen, og speidet som vanlig etter Nikita.
Hun har på seg en svart reflexgrime fra Bole for tiden, og skrekken slo ned i meg når jeg så det glimte i den fine nye reflexgrima... på bakkenivå!
Jeg sneglet meg forbi hagen og speidet som en gal nedover i mørket, klar til å kaste meg ut av bilen. I tankene ringte jeg veterinæren og grein og ringte gubben og venner og Rosmarie.
Så når jeg var sikker på at nå sto hjertet stille for alltid, da oppdaga jeg en antydning til omriss av et hestehode mot en utelykt på et hus et stykke borte... Uten reflexer på. Phu!
Jeg parkerte da bilen og gikk inn i hagen. Der lå Nikitas grime på bakken, uten innehold, og Nikita sto og lurte på hva alt oppstyret var godt for når jeg koste og klemte hardt på henne, ba henne ikke gjøre sånn mot mamma igjen. Hun hadde vel klødd seg da, og så hadde grima ramlet av. Spenna var åpen, grima helt uskadd. Phu.
Ja der ser man forresten enda en fordel med reflexgrime. Prøv å finne en svart grime mot svart mark missinassa? :) Neida, pannelampe +reflexgrime = sant!
Men NÅ god damnit! NÅ skal jeg ha reflexer på deknene mine!!!
02 December 2006
Den forfinede kunsten å spise SØLEPØLSE
Vi i Sølepølsens Venner har utviklet en forfinet kunst i å spise pølse med "everything on". Det er virkelig en egen kunst.
Man behøver:
Tilbehør
Pølser
Brød
Lomper.
Lomper er jo noe vrient å få tak i her i dette barbariske landet Sverige, der de aldri har HØRT om det engang. Dette må da importeres fra Norge i passende kvanta ved hvert norgesbesøk. Men Pølsebrød har de i alle fall :)
Man varmer opp pølsene på passende vis. Dette betyr ikke å koke dem sammen med kokende vann! Nei, pølsene, som skal ha romtemperatur, skal legges i kokende hett vann som ikke lenger koker. Dette betyr da: kok opp vann til det bobler og trekk gryta av plata. Legg så pølsene i. De skal trekke i 5 minutters tid. Mens de trekker lesser man opp tilbehøret klart på bordet.
Tilbehøret kan for eksempel bestå av pølsebrød, lomper, ketchup, senep, majones(for de som liker det), salsa, rå og stekt løk, revet ost, Mimosa, reke, potet, rødbet, kylling og hvilkensomhelstannen salat, Bostongurka, mais, ferske reker, forskjellige dressinger, rømme, kremoster. Eller hva som helst annet man vil ha på. Liker du det, så er det lov. Lompas hensikt er da å brettes over pølse og brød for å holde fyllet på plass. NB: Dette må spises med en talerken under!
De vidrekommende legger da et pølsebrød/lompe på talerkenen og passer på å søle rett i dette slik at en del av jobben allerede er gjort. Man lesser da på pølse i et brød, eller bare lompe om man foretrekker det, og på med alt mulig. Alt på en gang, eller bare litt om gangen, det er individuelt hva som passer. Og nyt!
Dette blir et forfinet måltid for oss pølse-elskere, og undertegnede er da som regel god og mett etter 2 pølser.
Bon Apetite!
Subscribe to:
Posts (Atom)