Det inleddes med litt musikk, Maria Mena sitt "Mitt lille land" og en håndfull andre.
Roland Bäcksro fra Socialdemokratene åpnet med en liten tale. Daniel sa noen ord. Vi hørte HM Kongens tale, etterfulgt av Stoltenberg sin tale, alt via youtube.
Deretter ga Daniel ordet til meg.
Jeg holdt min tale. Denne talen kom jeg på i dag at jeg burde kanskje skrive den om jeg skulle holde den, og skrev den fort på jobben. Synes selv den ble klumpete, satt med følelsen "det var jo ikke helt dette jeg ville si" men sånn ble det nå.
Og jeg ble applaudert. Faktisk! Fra alle!
Det fantes en annen politiker der også, også fra Socialdemokratene, men jeg husker ikke hva hun het i farta, og hun kom frem og sa min tale var magisk. Det var faktisk de ordene hun brukte. Och hun ba meg være åpningstaler på et politisk manifest kommende lørdag. Himmel! Jeg vet jeg pleier være dyktig med å sette ord på saker, men det var likevel ikke ventet å høste ros fra erfarne politikere.
Etter min tale hørte vi på en låt til, før vi tente lys til en lys-sang. Fotografen fra avisen knipset ivrig. Vi sto stille i en sirkel med et lys i hånden, noen av oss med to.
Vi ble intervjuet av avisen, og fotografen knipset et bilde av oss alle som holdt hender så vi kan legge det opp på VG.
Ja.. hva kan jeg si. Vi var kanskje ikke så mange, men vi som møtte opp hadde en fin stund. Litt mer enn en times tid tok det, og jeg synes det var en fin stund. "Vi er så få i dette landet, hver fallen er en bror og venn". Vi kjenner alle noen som er såret eller drept, eller vi kjenner noen som har mistet noen som står dem nær. Det er et lite land tross alt.
♥♪♫•*¨*•.¸¸❤¸¸.•*¨*•♫♪♥♪♫•*¨*•.¸¸❤¸¸.•*¨*•♫♪
Tjingeling!
//Rita
No comments:
Post a Comment