♥♪♫•*¨*•.¸¸❤¸¸.•*¨*•♫♪♥♪♫•*¨*•.¸¸❤¸¸.•*¨*•♫♪
Tjingeling!
//Rita
31 July 2011
Åpningstale på det politiske manifestasjonen i Ljusdal 30 juli 2011
Lydkvaliteten ble desverre noe varierende, men det er tross alt filmet med en mobil. Klikker dere på ruta med filmen så den åpner seg i ny rute så finnes teksten lagt inn der.
♥♪♫•*¨*•.¸¸❤¸¸.•*¨*•♫♪♥♪♫•*¨*•.¸¸❤¸¸.•*¨*•♫♪
Tjingeling!
//Rita
29 July 2011
En uke siden..
En ufattelig uke. En følelsesladet, sorgtung og uvirkelig uke. Dette er mitt sett å minnes ofrene.
♥♪♫•*¨*•.¸¸❤¸¸.•*¨*•♫♪♥♪♫•*¨*•.¸¸❤¸¸.•*¨*•♫♪
Tjingeling!
//Rita
28 July 2011
Minnestund i Ljusdal
Vi møttes i dag på kommunehuset i Ljusdal for å minnes ofrene i Norge.
Det inleddes med litt musikk, Maria Mena sitt "Mitt lille land" og en håndfull andre.
Roland Bäcksro fra Socialdemokratene åpnet med en liten tale. Daniel sa noen ord. Vi hørte HM Kongens tale, etterfulgt av Stoltenberg sin tale, alt via youtube.
Deretter ga Daniel ordet til meg.
Jeg holdt min tale. Denne talen kom jeg på i dag at jeg burde kanskje skrive den om jeg skulle holde den, og skrev den fort på jobben. Synes selv den ble klumpete, satt med følelsen "det var jo ikke helt dette jeg ville si" men sånn ble det nå.
Og jeg ble applaudert. Faktisk! Fra alle!
Det fantes en annen politiker der også, også fra Socialdemokratene, men jeg husker ikke hva hun het i farta, og hun kom frem og sa min tale var magisk. Det var faktisk de ordene hun brukte. Och hun ba meg være åpningstaler på et politisk manifest kommende lørdag. Himmel! Jeg vet jeg pleier være dyktig med å sette ord på saker, men det var likevel ikke ventet å høste ros fra erfarne politikere.
Etter min tale hørte vi på en låt til, før vi tente lys til en lys-sang. Fotografen fra avisen knipset ivrig. Vi sto stille i en sirkel med et lys i hånden, noen av oss med to.
Vi ble intervjuet av avisen, og fotografen knipset et bilde av oss alle som holdt hender så vi kan legge det opp på VG.
Ja.. hva kan jeg si. Vi var kanskje ikke så mange, men vi som møtte opp hadde en fin stund. Litt mer enn en times tid tok det, og jeg synes det var en fin stund. "Vi er så få i dette landet, hver fallen er en bror og venn". Vi kjenner alle noen som er såret eller drept, eller vi kjenner noen som har mistet noen som står dem nær. Det er et lite land tross alt.
♥♪♫•*¨*•.¸¸❤¸¸.•*¨*•♫♪♥♪♫•*¨*•.¸¸❤¸¸.•*¨*•♫♪
Tjingeling!
//Rita
Det inleddes med litt musikk, Maria Mena sitt "Mitt lille land" og en håndfull andre.
Roland Bäcksro fra Socialdemokratene åpnet med en liten tale. Daniel sa noen ord. Vi hørte HM Kongens tale, etterfulgt av Stoltenberg sin tale, alt via youtube.
Deretter ga Daniel ordet til meg.
Jeg holdt min tale. Denne talen kom jeg på i dag at jeg burde kanskje skrive den om jeg skulle holde den, og skrev den fort på jobben. Synes selv den ble klumpete, satt med følelsen "det var jo ikke helt dette jeg ville si" men sånn ble det nå.
Og jeg ble applaudert. Faktisk! Fra alle!
Det fantes en annen politiker der også, også fra Socialdemokratene, men jeg husker ikke hva hun het i farta, og hun kom frem og sa min tale var magisk. Det var faktisk de ordene hun brukte. Och hun ba meg være åpningstaler på et politisk manifest kommende lørdag. Himmel! Jeg vet jeg pleier være dyktig med å sette ord på saker, men det var likevel ikke ventet å høste ros fra erfarne politikere.
Etter min tale hørte vi på en låt til, før vi tente lys til en lys-sang. Fotografen fra avisen knipset ivrig. Vi sto stille i en sirkel med et lys i hånden, noen av oss med to.
Vi ble intervjuet av avisen, og fotografen knipset et bilde av oss alle som holdt hender så vi kan legge det opp på VG.
Ja.. hva kan jeg si. Vi var kanskje ikke så mange, men vi som møtte opp hadde en fin stund. Litt mer enn en times tid tok det, og jeg synes det var en fin stund. "Vi er så få i dette landet, hver fallen er en bror og venn". Vi kjenner alle noen som er såret eller drept, eller vi kjenner noen som har mistet noen som står dem nær. Det er et lite land tross alt.
♥♪♫•*¨*•.¸¸❤¸¸.•*¨*•♫♪♥♪♫•*¨*•.¸¸❤¸¸.•*¨*•♫♪
Tjingeling!
//Rita
26 July 2011
Etter katastrofen
Jeg føler meg litt som i stormens øye akkurat nå. Det føles som vi overhode ikke har sett det siste av katastrofen, en illevarslende følelse jeg overhode ikke liker.
Midt i det hele har jeg følt en oppslutning rundt Norge som jeg aldri har sett maken til. Det varmer utrolig mye å se statsledere fra hele verden slutte opp rundt oss, og atpåtil nærmest lovprise nordmenn og hva vi forsøker gjøre utav det som er en fantastisk vanskelig tid for alt for mange mennesker.
* Hele norden deltok i et minutt stillhet mandag 25 juli. Også på min egen arbeidsplass var det helt stille mellom klokken 12.00 og 12.01. På et callcenter!
* I Der Spiegel kan vi lese:
* USA's president Barack Obama uttalte angivelig på telefon til statsminister Stoltenberg:
Om det stemmer varmer det helt utrolig mye.
Fra Norge selv hører man saker som:
Vi siterer også mye Nordahl Grieg "vi er så få her i landet, hver fallen er en bror og venn".
Vi er fulle av sorg, men likevel sterke i vår sjel og tro at vold bare avler vold.
Til sist..
Du. Ja, helt riktig. Du. Jeg nekter å erkjenne deg ved navn. Du vet hvem du er. Du har brev og besøksforbud, så du kommer neppe til å lese dette, men jeg vil likevel fortelle deg noen velvalgte ord.
Du kommer ikke til å vinne frem. Norge er et sterkt land, med en fantastisk stahet som gjorde at vi stemte nei til EU gang etter gang. Tror du at du kan tvinge oss til å endre vår mening mot vår vilje? Du tar feil. Og jeg har aldri tillagt deg å være min talesperson.
Vi er et fritt folk, som ikke behøver en voldelig revolusjon for å "frigis". Vi velger våre stadtsledere, og vi stemmer. Oppslutningen runt valget er nok kanskje ganske lavt egentlig, men dette kanskje endrer seg nå. I så fall er det nok det eneste du vil huskes for utover massakeren selv.
Vi har vist allerede at vi er sterke, vi har høstet lovord fra en hel verden for hvordan vi har stått sammen og forspråket alt annet enn blod og hevn. Du har tatt feil.
Vi skal stå sammen, sterkere enn noensinne. En ugjennomtrengelig mur av nordmenn, like sta som grunnfjellet vårt land består av, en mur av nordmenn med fri vilje. Du skal ikke vinne.
Jeg har ikke mer å si til deg.
♥♪♫•*¨*•.¸¸❤¸¸.•*¨*•♫♪♥♪♫•*¨*•.¸¸❤¸¸.•*¨*•♫♪
Tjingeling!
//Rita
Midt i det hele har jeg følt en oppslutning rundt Norge som jeg aldri har sett maken til. Det varmer utrolig mye å se statsledere fra hele verden slutte opp rundt oss, og atpåtil nærmest lovprise nordmenn og hva vi forsøker gjøre utav det som er en fantastisk vanskelig tid for alt for mange mennesker.
* Hele norden deltok i et minutt stillhet mandag 25 juli. Også på min egen arbeidsplass var det helt stille mellom klokken 12.00 og 12.01. På et callcenter!
* I Der Spiegel kan vi lese:
«Selv i sin dypeste sorg blir ikke nordmennene hysteriske. De motsetter seg hatet. Det er fantastisk å se hvordan politikere og hele landet reagerer. De er triste til den dypeste tråden av sin sjel. De gråter med verdighet. Men ingen sverger på å ta hevn. Isteden vil de ha enda mer menneskelighet og demokrati. Det er en av de mest bemerkelsesverdige styrkene til dette lille landet»
* USA's president Barack Obama uttalte angivelig på telefon til statsminister Stoltenberg:
"Lille fredfulle Norge viser verden hvordan man skal takle situasjoner som dette. Akkurat nå vil jeg rangere Norge som det største landet i verden, jeg har aldri sett noe lignende."
Om det stemmer varmer det helt utrolig mye.
Fra Norge selv hører man saker som:
"Ondskap kan drepe et menneske, men aldri beseire et helt folk". - Jens Stoltenberg.
"Vi har valgt å møte hat med samhold. Vi har valgt å vise hva vi står for.
Norge er et land i sorg. Vi tenker på alle som har lidd tap, som savner og alle som gjorde en heroisk innsats for å redde liv og gjenopprette trygghet. Og på lederne våre, som er blitt satt på vanskelige prøver de siste dagene. De som oppholdt seg på Utøya og i Oslo var mål for terroren, men den rammer oss alle.Vi står overfor et valg. Vi kan ikke gjøre det som skjedde ugjort, men vi kan velge hva dette skal gjøre med oss som samfunn og enkeltindivider. Vi kan velge at ingen skal måtte stå alene. Vi kan velge å stå sammen, og det er opp til hver enkelt av oss nå, det er opp til deg og meg. Sammen har vi en jobb å gjøre. I kveld er gatene fylt av kjærlighet." - Kronprins Haakon.
"Vi skal sammen straffe morderen. Vår straff skal være mer raushet, mer toleranse og mer demokrati. "Fabian Stang, ordfører i Oslo.
«Når en mann kan forårsake så mye ondt - tenk hvor mye kjærlighet vi kan skape sammen». Helle Gangestad, AUF Møre og Romsdal.
"Vi er et lite land, men vi er et stolt folk. Vi er fortsatt rystet av det som traff oss, men vi gir aldri opp våre verdier. Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet. Men aldri naivitet." Jens Stoltenberg.
"Jeg holder fast ved troen på at friheten er sterkere enn frykten " Hans Majestet Kong Harald V av Norge.
Vi siterer også mye Nordahl Grieg "vi er så få her i landet, hver fallen er en bror og venn".
Vi er fulle av sorg, men likevel sterke i vår sjel og tro at vold bare avler vold.
Til sist..
Du. Ja, helt riktig. Du. Jeg nekter å erkjenne deg ved navn. Du vet hvem du er. Du har brev og besøksforbud, så du kommer neppe til å lese dette, men jeg vil likevel fortelle deg noen velvalgte ord.
Du kommer ikke til å vinne frem. Norge er et sterkt land, med en fantastisk stahet som gjorde at vi stemte nei til EU gang etter gang. Tror du at du kan tvinge oss til å endre vår mening mot vår vilje? Du tar feil. Og jeg har aldri tillagt deg å være min talesperson.
Vi er et fritt folk, som ikke behøver en voldelig revolusjon for å "frigis". Vi velger våre stadtsledere, og vi stemmer. Oppslutningen runt valget er nok kanskje ganske lavt egentlig, men dette kanskje endrer seg nå. I så fall er det nok det eneste du vil huskes for utover massakeren selv.
Vi har vist allerede at vi er sterke, vi har høstet lovord fra en hel verden for hvordan vi har stått sammen og forspråket alt annet enn blod og hevn. Du har tatt feil.
Vi skal stå sammen, sterkere enn noensinne. En ugjennomtrengelig mur av nordmenn, like sta som grunnfjellet vårt land består av, en mur av nordmenn med fri vilje. Du skal ikke vinne.
Jeg har ikke mer å si til deg.
♥♪♫•*¨*•.¸¸❤¸¸.•*¨*•♫♪♥♪♫•*¨*•.¸¸❤¸¸.•*¨*•♫♪
Tjingeling!
//Rita
23 July 2011
Det ufattelige har skjedd
Terroren har smøget seg inn i lille, uskyldige Norge. Nå skriver jeg ikke "uskyldig" og mener at mitt land aldri gjør noe feil, men "uskyldig" som i et land som aldri har opplevd terror i moderne tid.
Ikke siden tyskerne trakk seg ut av landet har vi opplevd en like altomslukende dramatikk i vår land.
I går gikk en desperado, potensiellt fler, amok med skytevåpen på en ungdomsleir for AUF på Utøya.
De har så langt funnet 84 døde. Rett før braket en enorm bombe løs utenfor regjeringskvartalet, minst 7 døde der, og talløse er skadd både på Utøya og i Oslo.
Jeg hadde vært uten internet en liten stund på grunn av tordenvær i går, og logget meg på nett til å se mange underlige facebook-meldinger om å ikke bruke mobilnettet da redningstjenesten ikke kommer frem og så videre. Med en vond følelse i magen hentet jeg frem VG, og med en stigende kulde i hele kroppen leste jeg om det ufattelige. Jeg kunne ikke tro mine øyne. Jeg forsto ikke det jeg leste. Og så slo skrekken i. Jeg har en venn og en søster som begge jobber i Oslo. Jeg har venner som bor der. Venner også, som er politisk engasjert. En frenetisk sms og internet-kamp begynte for å få tak i de som betyr noe, de som er vikige. For meg vel og merke.
Jeg har vært heldig. Ingen av mine er berørt. Alle lever, var et annet sted, eller slapp unna. Mine nevøers far var i tunellen under regjeringskvartalet når det smalt, men han slapp med skrekken.
Jeg gikk tung til sinns til seng, etter det som var en sjokkerende men nokså moderat hendelse, og sto opp til en ufattelig tragedie. Over 80 døde bare på utøya og de frykter dødstallet stiger enda mer.
Jeg kan såvidt forestille meg hvordan ofrene som slapp unna med skader eller ingenting mer enn skrekken har det. Mine tanker og mine bønner går til dem som har opplevd dette og de som sitter igjen etter å ha mistet noen. Jeg selv? Jeg føler meg kald. Lamslått.
Voldtatt.
Noe er tatt fra oss nordmenn nå. En uskyld vi har klart å ha i behold. En følelse av at denne lille fluelorten langt nord på kartet var ikke viktig for eksempelvis taliban. Vi var jo så små, har så lite å si i den store mektige verden.
Vi glemte at det er ikke bare muslimer som kan bli fanatiske. Var andre verdenskrig så lett å glemme? At noen av høyre-ekstremistene er like fanatiske som de ekstreme islamistene?
Nyheten nådde oss i går at en var arrestert for skytedåden. En nordmann. Blek som melk både i hud og hår, vaske-ekte og så videre. Og høyre-ekstrem.
Nå sitter vi her. Nakne, hudløse, klumper oss skjelvende sammen om så bare mentalt. Vi gråter, sørger og er rasende. Rasende over at noen tar seg til rette med å diktere hva vi skal og ikke skal mene, og hva konsekvensene skal være over å være uenige. Vi gråter og sørger over utallige unge og eldre liv som nå er slukket fullstendig uten å fortjene det. Vi gråter og sørger for alle de som nå sitter med smerten av å ha mistet noen i en brutal og meningsløs handling fra et eller fler individer.
Vi må huske at dette er ikke en handling av et folkeslag, en religion, et politisk parti eller tilsvarende. Dette er en eller fler individer, som har handlet helt på eget initiativ. La ikke dette spre mer rasisme og hat enn det allerede finnes i verden. Klandre ikke hudfarger eller politiske meninger for dette. Klandre individet som gjorde det i stedet.
Vi nordmenn er sterke. Her og nå føler vi at vi er knekket. Men vi ble knekket en gang før, og vi reiste oss da også. Under den andre verdenskrigen var vi okkupert av en fremmed makt, og vi kjempet inbitt og sta som bare nordmenn kan for å komme oss ut av dette. Og vi reste oss, fra ruin til å være et rikt land med stort mangfold.
Vi har tross alt ikke mistet akkurat dette. Vi har evnen til å reise oss fra ufattelige tragedier, slik alle mennesker har. Og vi har jo vist det før. Så vi skal reise oss igjen. Vi bare må det.
De skal ikke få vinne.
♥♪♫•*¨*•.¸¸❤¸¸.•*¨*•♫♪♥♪♫•*¨*•.¸¸❤¸¸.•*¨*•♫♪
Tjingeling!
//Rita
Ikke siden tyskerne trakk seg ut av landet har vi opplevd en like altomslukende dramatikk i vår land.
I går gikk en desperado, potensiellt fler, amok med skytevåpen på en ungdomsleir for AUF på Utøya.
De har så langt funnet 84 døde. Rett før braket en enorm bombe løs utenfor regjeringskvartalet, minst 7 døde der, og talløse er skadd både på Utøya og i Oslo.
Jeg hadde vært uten internet en liten stund på grunn av tordenvær i går, og logget meg på nett til å se mange underlige facebook-meldinger om å ikke bruke mobilnettet da redningstjenesten ikke kommer frem og så videre. Med en vond følelse i magen hentet jeg frem VG, og med en stigende kulde i hele kroppen leste jeg om det ufattelige. Jeg kunne ikke tro mine øyne. Jeg forsto ikke det jeg leste. Og så slo skrekken i. Jeg har en venn og en søster som begge jobber i Oslo. Jeg har venner som bor der. Venner også, som er politisk engasjert. En frenetisk sms og internet-kamp begynte for å få tak i de som betyr noe, de som er vikige. For meg vel og merke.
Jeg har vært heldig. Ingen av mine er berørt. Alle lever, var et annet sted, eller slapp unna. Mine nevøers far var i tunellen under regjeringskvartalet når det smalt, men han slapp med skrekken.
Jeg gikk tung til sinns til seng, etter det som var en sjokkerende men nokså moderat hendelse, og sto opp til en ufattelig tragedie. Over 80 døde bare på utøya og de frykter dødstallet stiger enda mer.
Jeg kan såvidt forestille meg hvordan ofrene som slapp unna med skader eller ingenting mer enn skrekken har det. Mine tanker og mine bønner går til dem som har opplevd dette og de som sitter igjen etter å ha mistet noen. Jeg selv? Jeg føler meg kald. Lamslått.
Voldtatt.
Noe er tatt fra oss nordmenn nå. En uskyld vi har klart å ha i behold. En følelse av at denne lille fluelorten langt nord på kartet var ikke viktig for eksempelvis taliban. Vi var jo så små, har så lite å si i den store mektige verden.
Vi glemte at det er ikke bare muslimer som kan bli fanatiske. Var andre verdenskrig så lett å glemme? At noen av høyre-ekstremistene er like fanatiske som de ekstreme islamistene?
Nyheten nådde oss i går at en var arrestert for skytedåden. En nordmann. Blek som melk både i hud og hår, vaske-ekte og så videre. Og høyre-ekstrem.
Nå sitter vi her. Nakne, hudløse, klumper oss skjelvende sammen om så bare mentalt. Vi gråter, sørger og er rasende. Rasende over at noen tar seg til rette med å diktere hva vi skal og ikke skal mene, og hva konsekvensene skal være over å være uenige. Vi gråter og sørger over utallige unge og eldre liv som nå er slukket fullstendig uten å fortjene det. Vi gråter og sørger for alle de som nå sitter med smerten av å ha mistet noen i en brutal og meningsløs handling fra et eller fler individer.
Vi må huske at dette er ikke en handling av et folkeslag, en religion, et politisk parti eller tilsvarende. Dette er en eller fler individer, som har handlet helt på eget initiativ. La ikke dette spre mer rasisme og hat enn det allerede finnes i verden. Klandre ikke hudfarger eller politiske meninger for dette. Klandre individet som gjorde det i stedet.
Vi nordmenn er sterke. Her og nå føler vi at vi er knekket. Men vi ble knekket en gang før, og vi reiste oss da også. Under den andre verdenskrigen var vi okkupert av en fremmed makt, og vi kjempet inbitt og sta som bare nordmenn kan for å komme oss ut av dette. Og vi reste oss, fra ruin til å være et rikt land med stort mangfold.
Vi har tross alt ikke mistet akkurat dette. Vi har evnen til å reise oss fra ufattelige tragedier, slik alle mennesker har. Og vi har jo vist det før. Så vi skal reise oss igjen. Vi bare må det.
De skal ikke få vinne.
♥♪♫•*¨*•.¸¸❤¸¸.•*¨*•♫♪♥♪♫•*¨*•.¸¸❤¸¸.•*¨*•♫♪
Tjingeling!
//Rita
11 July 2011
05 July 2011
God kveld i hagen!
Kjøpte disse søte solcelle-lyktene til å sette i blomsterbed.
Greit nok at de ikke lyser så sterkt at det gjør noe, men det er koselig stemningslys i kveldsmørket!
Greit nok at de ikke lyser så sterkt at det gjør noe, men det er koselig stemningslys i kveldsmørket!
♥♪♫•*¨*•.¸¸❤¸¸.•*¨*•♫♪♥♪♫•*¨*•.¸¸❤¸¸.•*¨*•♫♪
Tjingeling!
//Rita
03 July 2011
Hagen igjen!
Keiserkrone
Rød klatrerose
H. C. Andersen rose!
♥♪♫•*¨*•.¸¸❤¸¸.•*¨*•♫♪♥♪♫•*¨*•.¸¸❤¸¸.•*¨*•♫♪
Tjingeling!
//Rita
02 July 2011
Stua
Jeg orket ikke ta med steg for steg denne gangen siden vi gjorde alt i dag. Men her er i alle fall resultatet av 3 lag hvit maling, to lag nougat, og 3 lag polish på gulvet! Legg merke til at begge de høye vitrineskapene fikk komme på den lange veggen.
Kjøpmannsdisken har fått et ansiktsløft i form av hvit farge, og har nå fått flytte hit.
Merk at jeg har tatt bort gitteret mellom gangen og stua! Endelig! Dermed ville jeg ikke ødelegge den åpne følelsen med å sette et høyt vitrineskap dit.
Merk at jeg har tatt bort gitteret mellom gangen og stua! Endelig! Dermed ville jeg ikke ødelegge den åpne følelsen med å sette et høyt vitrineskap dit.
Søstern hjelper til, her holder hun på å tørke av et bord.
Legg merke til at jeg har byttet om på Benno-hyllene og det lille vitrineskapet her. Det skal nemlig komme to til Benno-hyller hit med tiden!
Legg merke til at jeg har byttet om på Benno-hyllene og det lille vitrineskapet her. Det skal nemlig komme to til Benno-hyller hit med tiden!
♥♪♫•*¨*•.¸¸❤¸¸.•*¨*•♫♪♥♪♫•*¨*•.¸¸❤¸¸.•*¨*•♫♪
Tjingeling!
//Rita
Subscribe to:
Posts (Atom)